Mellom sekularisme og fanatisme
Forholdet mellom religion og politikk har aldri vært helt enkelt. Og det er stadig i utvikling. Etter den siste tidens terrorhendelser har vi igjen blitt minnet om hvilken negativ kraft religion på avveier kan utgjøre. Derfor blir det stadig viktigere at vi snakker om hvordan et moderne samfunn kan og bør forholde seg til religiøse standpunkter.
Innen luthersk kristendomsforståelse lener vi oss på 500 års erfaring med den såkalte toregimentslæren. Ikke fordi denne gir noen fasit på hva som er kristen politikk, men fordi den hjelper oss til å skjelne mellom det som hører Guds rike til og det som hører denne verden til.
LES: Pragmatisme eller bibeltruskap?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om man leser enkeltvers ute av sin sammenheng eller tolker tekster vrangvillig, kan også Bibelen misbrukes til å legitimere holdninger og handlinger som vi ikke vil kalle kristne. Her er det til stor nytte for oss at Det nye testamente forklarer Det gamle testamente, og at vi forstår Gud gjennom åpenbaringen i Jesus Kristus.
Men denne skjelningen er ikke like iøynefallende for alle. For sekulære nordmenn kan det synes som om det står mellom to ytterpunkter. Enten får vi et teokrati, hvor religiøse premisser styrer samfunnsdebatten. Det ønsker de færreste av oss. Eller så får vi et gjennomført sekulært demokrati, hvor religion er henvist til å være et rent privat anliggende.
Dette burde heller ikke være ønskelig. Og i tillegg er det neppe gjennomførbart, særlig ikke i et samfunn med tusen år lange kristne røtter. En religiøsitet som er helt frikoblet fra den troendes offentlige liv skiller seg vesentlig fra den religiøsitet vi møter i Bibelen. For en kristen danner troen selve grunnlaget for livet, og Jesu eksempel utfordrer oss på langt bredere områder enn de rent personlige eller private.
Alternativet må derfor være å finne ut hvordan vi kan forholde oss til religiøse oppfatninger og verdier også i et mer sekulært samfunn. I Norge er det ikke minst naturlig å spørre hvordan spesifikt kristne standpunkter fortsatt kan ha et rom, uten at de dermed automatisk blir påtvunget mennesker som ikke anerkjenner Guds autoritet.
Det er ikke gitt en gang for alle hvilke deler av den kristne etikken som bør være omtalt også i et lands lovverk. Her har det skjedd betydelige endringer bare de siste tiårene. Det finnes i dag knapt noen kristne som mener at samboerskap eller homofile forhold bør være forbudt ved lov. Om vi hadde spurt våre trosfeller om dette for 50 eller 100 år siden, ville de antakelig ha svart annerledes.
Den kristne teologien gir oss ikke en gang for alle et utfyllende svar på hvilke spørsmål som hører til i hvilken sfære. Men den minner oss blant annet om at Guds rike ikke er av denne verden, og at det ikke er gjennom lovverket at menneskene i et land blir kristnet. Det skjer bare gjennom tro på Jesus Kristus.
PREKENHÅNDBOKA: Hold beredskapen oppe!
Med de siste dagers hendelser i tankene, er det igjen viktig å minne om hvor viktig det er at denne samtalen finner sted også blant muslimske teologer. Både sekulære og kristne kan komme med verdifulle bidrag, men det er bare muslimer selv som kan definere sin egen religions uttrykk i vår tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her haster det nå at muslimske ledere både i moskeene og fra akademisk hold toner tydelig flagg slik at noen menneskers forkvaklede holdninger ikke bidrar til å skape mer uro.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
