– Hevnen er så nærliggende

Terrorister har rammet Paris igjen. – Det synes for mange at «nok er nok». Det er veldig krevende å snakke om det kristne svaret i en slik situasjon, sier biskop Per Arne Dahl.

Astrid Dalehaug Norheim astrid@dagen.no

Publisert: 16.11.2015 14:31

Unge menn som tar seg inn i et konsertlokale og som rolig meier ned intetanende menn og kvinner.

Tildekkede lik i gater og i restauranter i Paris.

Helgen har vært preget av vantro, sjokk og fortvilelse. Minst 128 personer er drept og 300 såret etter terrorangrepene.

– Hva skal vi tenke om det vi har vært vitne til som mennesker og kristne, biskop Per Arne Dahl?

Han trekker linjene til angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

– Den gangen var det én person som gjorde det samme. Det beste fra den kristne humanistiske arven gav ikke hevn som respons, men en utfordring til mer kjærlighet og mer demokrati. Nå kommer brutaliteten fra flere, på flere steder, på en utrolig bestialsk måte overfor mennesker som deg og meg. En dyp krenkelse av menneskeverd og et feigt angrep på glad livsutfoldelse. Da blir aggresjonen så stor. Vi merker det også fra den franske presidenten, at hevnen er så nærliggende, sier Dahl, som er biskop i Tunsberg.

Den franske president François Hollande kaller angrepene «en krigshandling begått av en terroristhær» og lover å slå voldsomt tilbake.

– Dette er et barbarisk angrep mot republikken, vårt folk og våre verdier. Vårt svar kommer til å bli nådeløst. Stilt overfor krig må landet gå til nødvendig handling, sa Hollande lørdag.

Les mer: Knesset i franske farger

Ondskapen

Paris er hardt rammet to ganger i år. I januar angrep terrorister det jødiske supermarkedet og satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. I helgen var det folk flest som ble rammet.

– Derfor synes mange at «Nok er nok. Det er grenser for kjærlighetens gjensvar. Nå er det ikke noen annen mulighet enn hevn».

– Det betyr at det er en veldig krevende å snakke om det kristne svaret i en slik situasjon. Nestekjærlighet handler også om hellig harme og aktiv innsats for å bekjempe ondskapen. Dermed får vi mer å tenke over, mindre å være skråsikker på og mer å reflektere over i rammen av «hvordan skal det gode seire»? Hvordan skal vårt samfunn og vår verden unngå å bli en landingsstripe for ødeleggelse og krenkelse?

– Hva er svaret? Hvordan skal vi klare å la det gode seire?

– Svaret vil avhenge av hvilke verdier vi er forpliktet på. Her vil buddhister, muslimer, human-etikere og kristne både har felles og forskjellige svar. I et kristent perspektiv er det mer enn noen gang nødvendig å ta både ondskapen på alvor og Kristus på alvor. I slike tider vender jeg alltid tilbake til Svein Ellingsens salme «Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror». Vi er ikke i stand til å våke og se Guds vilje i alt, og til å balansere mellom fiendekjærlighet og nødvendig begrensning av det onde. Da er det tredje verset i salmen så godt: «Herre, DU våker i verdens natt, Herre, DU bor i mørket, Herre DU viser oss Kristi dag!».

Les kommentar: «En krigserklæring»

Beredt på onde dager

Dahl understreker at han er «fryktelig glad» for at den kristne tro ikke fremstår som en lykkereligion, men som svært realistisk i forhold til å identifisere ondskap.

Etter 22. juli skrev han boken «Å reise seg etter en rystelse - Gi håpet rom i denne tid». Der trekker han også linjene tilbake til angrepene på USA 11. september 2011. «Vi fikk et brutalt møte med kynisk ondskap satt i system», skriver han i boken. «Det er ingen grunn til sentimental flørting med mennesker som forsvarer terrorisme, truer med kynisme og gjennomfører masselikvidering som et slag mot verdens hjerte».

Han stiller spørsmålet: Hvordan kan vi etablere en beredskap hvor vi er tilstrekkelig våkne for ondskapen i oss, mellom oss og omkring oss? Svaret finner han hos Paulus, som oppfordrer til det Dahl kaller «eksistensiell beredskap».

– I Efesos, som Paulus skrev til, var det kompetanse, monumentale byggverk og dyktige mennesker. Men befolkningen var også truet av det onde og av destruksjon. Derfor skrev Paulus til dem om å være beredt på de onde dagene: «For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje».

Tøff kjærlighet

– Kan vi også bli for naive hvis vi er opptatt av å møte ondskap med kjærlighet?

– Hvis den eneste sannheten blir å møte ondskap med kjærlighet, blir resultatet naivitet. Hvis vi samtidig sier at ondskap må møtes med myndighet, er vi på sporet. Jesus var en mester i å vise tøff kjærlighet, som var fylt av nåde og sannhet. Kjærligheten er ingen mild overbærenhet, men en konkret handling som ikke bare sier «ja», men også må si et tydelig og modig «nei». Fiendekjærlighet uten realisme blir sentimentalitet. Men sannhet uten nåde blir ofte en forfeilet brutalitet. Jeg er mye mer opptatt av å stanse ondskap og adressere ondskapens kilde med hellig harme, enn å anvende ordet «hevn», sier biskop Dahl.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.