Lovløshetens dårskap
«Den lovløse setter nesen i været. ‹Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud›, er alt han tenker» (Salme 10,4).
Ferske undersøkelser viser at ateismen er på fremmarsj i vestlig populærkultur.
Begrepet stammer fra antikken, fra det greske ordet «atheos» som ordrett betyr «uten guder».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ateismen fremstilles til tider som en livsanskuelse for «de viderekommende» – mennesker som har innsett religionens ødeleggende makt og har løsrevet seg fra frykten for straff og helvete.
Bibelen bruker begreper som «gudløs» eller «lovløs» når den beskriver et slikt ståsted. Ved å benekte Guds eksistens gjør mennesket seg selv til sentrum.
I alle monoteistiske religioner er Gud både skaper, lovgiver og dommer – med andre ord – universets sentrum. Dette ansvaret bærer han alene som Gud og han har gitt sitt ord og satt sin eksistens i pant på at han vil fullføre.
Alt ansvar han har delegert videre til mennesker, vil de igjen måtte avlegge regnskap for hos ham.
Det beste styresettet blant mennesker synes å være demokratiet – flertallets vilje og dømmekraft. Demokratiet kan fungere så lenge Skaperen får beholde respekten og æren som Gud.
Historien bekrefter at et gudløst samfunn over tid vil overvinnes av det onde. Verden har ennå ikke sett et ateistisk samfunn eller gudløse herskere som har ledet an i det gode.
