Liker ikke å bli kalt tøffe

Oddbjørg og Mathias Pettersen er gjerne forbilder for barn og unge som kan tenke seg å reise til andre land.

Neste sommer reiser trolig Oddbjørg og Mathias Pettersen som utsendinger for NLM til Indonesia.

Dagen følger ekteparet fram i prosessen til deres store eventyr, og skrev første gang om dem like over nyttår. Siden har flere tatt kontakt med ekteparet.

– Vi får henvendelser fra folk som ber for utsendinger i Indonesia og som vil legge oss på bønnelista. Det er kjempeflott, sier Mathias.

– Mange tilbakemeldinger går på at vi inspirerer fordi vi er så unge. At det er bra at unge tør å satse slik, sier Oddbjørg.

SYNSPUNKT: Kva brenn mest for NLM no?

En del som tar kontakt synes også det er festlig at Oddbjørg stilte krav til Mathias om at de måtte bli utsendinger for at det skulle bli dem.

Paret setter stor pris på alle tilbakemeldingene de har fått så langt, og synes det er kjekt å bli invitert til forsamlinger.

En søndag i juni var de i Follokirken i Akershus, tilknyttet NLM, og fortalte barn og voksne om turen de skal legge ut på. Forsamlingsleder Andreas Barbøl synes det er fint at såpass unge mennesker reiser ut for NLM.

– Det er flott for barn og unge å ha noen rollemodeller som ikke er så langt unna i alder. Vi ønsker å velsigne dem, og støtte dem framover, sier Barbøl.

Helga Gaustad i samme menighet mener at det betyr mye for barna å møte ekteparet.

– Oddbjørg og Mathias er fine forbilder. Det å reise ut blir mer virkelighetsnært når barna møter dem og ser at de er helt vanlige personer, sier Gaustad.

Stort kontaktnett

– Det er veldig oppmuntrende og inspirerende at folk tar kontakt og har lyst til å følge oss. Det betyr mye, sier Mathias.

Han og Oddbjørg er gjerne forbilder for barn og unge.

– Ofte kommer det folk til forsamlingene og forteller om å ha vært ute. Mine foreldre reiser rundt og forteller om hvordan det var i Peru. Men de er jo 50 år. Barna kan da få et bilde av alle utsendinger som voksne og gamle. Vi kan vise at det er et spekter i alder, sier Mathias.

For de kommende utsendingene er det viktig å ha et stort kontaktnett i ryggen. Ikke minst alle vennene deres.

– Vi har et stort vennenettverk, som vi håper kan be for oss og støtte oss. At vi kan si fra når noe er tøft, sier Oddbjørg.

LES: – Her er jeg, send meg

Siden sist har paret fått kontakt med Norsk Luthersk Misjonssambands stedlige representant i Indonesia, og får nå informasjon og referater fra arbeidet per e-post.

Når de reiser ut, håper Oddbjørg å få brukt sykepleierutdanningen.

– Det blir nok litt overordnet og administrativt. Helst ønsker jeg å være med i selve arbeidet, jeg er veldig praktisk av meg, sier hun.

I vinter var det usikkert hva Mathias skal gjøre, men nå begynner planen å bli klar. Trolig får han jobbe med noe som likner på jobben han har nå som folkehøgskolelærer ved Hurdal Verk.

Fjellhaug bibelskole skal fra høsten 2016 starte et spor som drar til Indonesia i fem måneder. Det skal Mathias lede.

– Det er kjempespennende og inspirerende for min del, og jeg får fortsette litt med det jeg driver med nå – ha ansvar for ungdom og drive en linje, sier Mathias.

Gira på å reise

De ser for seg å bli innviet i forsamlingen deres i Oslo når avreisen nærmer seg.

– Det er mest naturlig å gjøre det i menigheten vi går i, det er de som kjenner oss best. Så er det dumt å innvie seg før man vet 100 prosent at det skjer. Mye kan skje på år, som vi ikke selv har planlagt.

26-åringene fikk innvilget søknaden om å reise ut i fjor høst, og har vært veldig klare for å komme seg raskt av gårde. I utgangspunktet ønsket de å reise til høsten, men det ble vanskelig for Mathias å dra fra jobben midt i skoleåret.

– Det var litt kjipt å vente et år til, men jeg trives i jobben. Jeg tror det var verre for Oddbjørg å utsette det, sier han.

– Ja, jeg var sykt gira på å bare reise. Men nå er jeg innstilt på at det er et år til, sier kona.

Lett språk

I august skal paret på NLMs obligatoriske kurs for nye utsendinger i Oslo. Der ser Pettersen fram til å bli kjent med andre utsendinger fra hele verden. De har ikke planlagt noen annen kursing før avreise, foreløpig.

Når paret lander i solfylte og varme Indonesia neste år, blir det språkskole i seks måneder i byen Bandung på øya Java. Så kan det blir aktuelt med andre kurs etter hvert.

De er optimistiske når det gjelder å lære seg indonesisk.

– Ryktene sier at det er lett å lære, litt samme kategori som swahili, sier de.

Indonesisk har latinsk alfabet, likt det norske. Det er også nær samsvar mellom uttale og skrivemåte.

De ser for seg fire år ute i førsteomgang, så ett år i Norge og eventuelt ut igjen. Dersom de får barn, er det viktig for dem å la barna få være litt i Norge i blant, særlig når de kommer i skolealder.

Forbilder

– Mange sier at vi er så tøffe som gjør dette, men vi føler oss ikke tøffe. Vi vil bare noe litt annerledes. Noen unge sier at det høres dritkult ut, men at de aldri kunne gjort det samme. Jeg føler det blir feil, for jeg føler meg ikke tøff, sier Oddbjørg.

– Du er litt tøff da, smiler ektemannen.

– Vi har gått gjennom en lang prosess før vi kom dit. Vi satser, og ønsker å være avhengig av Gud, sier Oddbjørg, og utbryter:

– Hvorfor skal alle være så komfortable? Tør å våge og satse du også!

– Tenk over hvorfor du velger å flytte for eksempel hjem til foreldrene dine. Reiser du dit fordi det er trygt og godt og best for deg, eller fordi det er rett og du har lyst til å gjøre en forskjell, spør Mathias.