Kjære påskepredikanter

Grei­er vi å for­mid­le bibeltekstene slik at til­hø­rer­ne våre for­nem­mer noe av dra­ma­tik­ken, av lukta av svet­te og blod og av lyden av ham­mer­slag, av den in­ten­se spen­nin­gen i disse da­ge­ne som for­and­ret ver­den?

Pås­ken står for døren, med Bi­be­lens ster­kes­te be­ret­nin­ger, «the grea­test story ever told».

Og alle pres­ter og andre pre­di­kan­ter skal nok en gang legge ut disse teks­te­ne til men­nes­ker som har hørt dem så ofte før. Det er ikke lett, det vet alle vi som har prøvd.

Hva gjør vi ut av disse teks­te­ne? Grei­er vi å for­mid­le dem slik at til­hø­rer­ne våre for­nem­mer noe av dra­ma­tik­ken, av lukta av svet­te og blod og av lyden av ham­mer­slag, av den in­ten­se spen­nin­gen i disse da­ge­ne som for­and­ret ver­den?

Og enda mer grunn­leg­gen­de:

Grei­er vi å for­mid­le den indre dra­ma­tik­ken, det som skjer mel­lom Gud og men­nes­ker i og gjen­nom det som hend­te disse da­ge­ne i Je­ru­sa­lem?

Grei­er vi å male den kors­fes­te­de Jesus Kris­tus for øyne­ne på oss selv og til­hø­rer­ne våre, slik Pau­lus gjor­de (Gal 3,1)?

Eller enda mer ele­men­tært: Prø­ver vi å gjøre det?

Som lærer i dog­ma­tikk ved Me­nig­hets­fa­kul­tet i mer enn en men­neske­al­der har jeg prøvd å få fram at Guds nåde ikke er at han er «grei», at han slår av på kra­ve­ne slik at de blir let­te­re å opp­fyl­le. Dét er ver­ken det ene eller det andre, det sva­rer ver­ken til Den hel­li­ges krav eller til Den kjær­li­ges be­tin­gel­ses­løse nåde.

For Guds nåde er ra­di­kal: Det er at Han, den hel­li­ge, opp­høy­de Gud, kom inn i vår ver­den i Jesus Kris­tus og gjor­de det umu­li­ge, det vi ikke en­gang kunne tenke oss til.

Han, den util­nær­me­li­ge, kom selv nær til oss for at vi skul­le få nærme oss ham, ja stå for ham slik som vi er og li­ke­vel få bli tatt imot med den him­mels­ke kjær­lig­het og nåde. Uten å se noe av Guds hel­lig­het kan vi ikke se at nåden er nåde.

Kjære påske­pre­di­kan­ter, for­kynn Guds hel­lig­het så klart og sterkt at det blir mulig å høre, smake og «se» Guds uen­de­li­ge kjær­lig­het og nåde i pås­kens evan­ge­li­um!