Kirken har konfirmert vranglære

Mandag 11. april 2016 vedtok kirkesamfunnet med det prangende navnet Den norske kirke vigsel av likekjønnede. Gjennom dette vedtaket har de omdefinert ekteskapet fra å være en institusjon mellom en mann og en kvinne til også å gjelde for enkjønnede par.

 Dette er intet mindre enn å forkaste Guds skapervilje og det faktum at til mann og kvinne skapte han dem med de følger/konsekvenser det gir.

Dette er en trist dag for alle bibeltroene kristne. (Les gjerne evangelikale). Konsekvensen av vedtaket er at prester fritt fram kan velsigne det Bibelen omtaler somen vederstyggelighet for Herren. Det er ingen trøst i at presten kan nekte å vigsle. Og det er splittende at likekjønnede har krav på vigsel i sin lokale kirke selv om den lokale prest ber seg fritatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Det uhellige ekteskapet

Vedtaket reiser mange spørsmål både av teologisk og praktisk art. Vil for eks. Pauli ord om at enkjønnet samliv er envederstyggelighet for Herren endres ved neste bibeloversettelse? Eller vil kan hende Rom. 1. 18-32 bli fjernet eller omsatt til det ugjenkjennelige?

Kirkemøtets valg er bevisst eller ubevisst dristig. Kirkens samlede ledelse består av kvinner. Kvinnelig preses, kvinnelig leder av Mellomkirkelig råd ( og attpåtil en kvinne som er prost og gift lesbisk. Kvinnelig leder av samisk kirkeråd og kvinnelig leder toppvervet i Den norske kirke. Så vidt jeg har forstått er alle tilhengere av det tragiske vedtaket om vigsel av enkjønnede. En kan vel bare ane hvor liberal en slik kirke vil bli. Kvinnene har alltid sitte i førersetet for å fremme liberal teologi.

LES:Når biskoper bortforklarer

Så kommer to brennbare spørsmål: Er en slik kirke en kristen kirke? Oger dette en kirke de lutherske organisasjonene og frikirkene kan samarbeide med?

Personlig må jeg si for egen del; den dagen min menighet og mitt kirkesamfunn åpner for en slik praksis, er jeg hjemløs!

Nå er det heldigvis ikke min oppgave å gi råd til mine lutherske venner som har kjempet mot dette vedtaket og som i dag må ha det smertelig vondt. Poenget er ikke at de som lider har fått en utstrakt hånd med smuler for at en kirke skal kunne leve sammen med to likestilte syn. Det er nesten ikke til å forstå. Den smertefulle sannhet er at det er gjort et viktig vedtak som setter Guds Ord og Guds skaperorden til side.

Å forene disse må være som å forene ild og vann.