Israel på dagsorden

Jeg holder på og forbereder tre undervisningstimer til et dagsseminar i pinsemenigheten Betania, Mjøndalen. Pastoren ønsker at jeg skal undervise om«Israel – gamle løfter i en ny tid.» Jeg skal også ei uke senere ha ei møtehelg i Haugesund om Israel sammen med den kunnskapsrike og dyktige forkynneren Dag Øyvind Juliussen.

I Menighetsdoktoren i Dagen den 20. oktober stilles det spørsmålet: « Hvorfor er forkynnelsen om Israel fraværende i dagens menigheter?» Det er et betimelig spørsmål! For det er lite å høre om Israel og profetordet i mange menigheter i dag.

Litt norsk historie rundt Israel: Da Israel ble en egen stat i 1948 sto tre store grupper i Norge helhjertet bak Israel. Det var Det norske Arbeiderparti, Landsorganisasjonen (LO) og kristenfolket. Alle tre var betydelige størrelser i landet.

Som et resultat av Ap klare støtte til Israel, var daværende statsminister, Einar Gerhardsen, den første utenlandske statsministeren som besøkte Israel. La meg også nevne partisekretær Haakons Lies engasjement for Israel som et eksempel på støtten fra Arbeiderpartiet på denne tiden.

Da «Israels Venner» ble dannet på Stortinget i 1974 med Kristelig Folkepartis Kåre Kristiansen som leder og Pål Thyness fra Høyre som nestleder, var 83 av 150 representanter medlemmer fra starten av. I dag er 37 av 169 stortingsrepresentanter medlemmer av «Israels Venner».

Ap har 3 av 55, Frp har 20 av 29, H har 4 av 48 og KrF har 10 av 10. Det har skjedd en tydelig dreining i landet vårt både politisk og blant innbyggerne i samfunnet. Vi er ikke lenger et land og et folk som støtter Israel. Selv blant kristenfolket er støtten sterkt redusert.

Troen kommer av forkynnelsen står det i Romerbrevet. Dersom forkynnelsen om Israel og profetordet er fraværende, vil «troen» utebli og Israel være en ikke-sak. Slik er det dessverre blitt. Israelformidlingen er overtatt av media.

Desto viktigere er det at arven tas opp og at noen forkynnere tar opp temaet igjen. Men det må gjøres med visdom og forstand. Det er lett å bli revet med følelsesmessig, og da går en gjerne for langt – på begge sider.

Mitt råd er: Forkynn Bibelens ord og løfter om Israel. Gjør det frimodig med Evangeliets øyne. Understrek at alle mennesker har samme verdi uansett rase, religion eller andre forhold som skiller oss.

Husk; det går an å være glad i Israel uten at menneskene i naboområdene er mindre verd. Gud elsker alle mennesker! Jeg ønsker meg mer forkynnelse om profetordet og Israel.

Jødene og Israel er ei viktig vekkerklokke i endens tid!