Hvem regjerer i ditt liv?

Er det Jesus? Har Han fått fullt herre­døm­me, eller er det om­rå­der i våre liv vi prø­ver å holde for oss selv? Det vil det i til­fel­le bli svært liten vel­sig­nel­se av.

Det er ikke i den grad vi kla­rer å leve etter Guds vilje eller ikke, som gjør oss til Guds barn. Det blir vi av bare nåde, aldri i kraft av for­tje­nes­te som følge av egne gode gjer­nin­ger. Så prø­ver du deg på den veien, bør du ka­pi­tu­le­re og gi den opp med en gang.

Et Guds barn blir en ved troen på Jesus. Ved troen får vi et nytt liv, til­gi­vel­se - og også en ny Herre. En Herre vi øns­ker å tjene fordi Han har vist oss at Han vil oss det beste. Å gå vår egen vei har vi gjort lenge nok. Det skjøn­ner vi ån­de­lig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men vår gamle natur liker ikke det. Der­for tren­ger vi sam­ti­dig å minne hver­and­re om at å være Jesu etter­føl­ger ikke er å surfe med strøm­men, men å også følge Jesus når Hans vilje går på tvers av vår. Slik kan vi snak­ke om et re­gje­rings­skif­te i våre liv. Nå er det Gud som be­stem­mer, ikke vi.

1. Pe­ters brev 1: 14-16 sies det slik:

«Som ly­di­ge barn skal dere ikke len­ger la dere lede av de lys­ter dere fulg­te den gang dere levde i uvi­ten­het. Han som kalte dere, er hel­lig; så vær også dere hel­li­ge i all deres ferd. For det står skre­vet: Dere skal være hel­li­ge, for jeg er hel­lig.»

Så spørs­må­let til deg og meg i dag er: Hvem re­gje­rer i våre liv?

Er det Jesus? Har Han fått fullt herre­døm­me, eller er det om­rå­der i våre liv vi prø­ver å holde for oss selv? Det vil det i til­fel­le bli svært liten vel­sig­nel­se av.

Les også
Uten fortid, ingen framtid