Hva ville Jesus gjort på Storskog?

Det å ta godt imot fremmede er et ideal både i Det gamle og Det nye testamente.

«What would Jesus do?» spurte programleder Ingunn Solheim under Debatten på NRK torsdag. Spørsmålet var rettet til innvandringsministerSylvi Listhaug (Frp), etter at biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland rettet kritikk mot utsendelsen av asylsøkere som hadde kommet fra Russland.

LES:Biskop ber Listhaug om å stoppe utsendelser

Spørsmålet om hva Jesus ville ha gjort er både vanskelig og viktig. For en kristen er det naturligvis relevant å vurdere sine egne handlinger og holdninger i lys av Jesu eksempel. Samtidig er det en fare for alle troende at en vil ønske å ta Jesus til inntekt for sitt eget syn i ulike saker. Det er for eksempel ikke helt urimelig å anta at noe av Listhaugs omtale av Den norske kirke som venstrevridd, har en viss sammenheng med atDen norske kirke har fremmet kritikk mot hennes og Frps politikk.

For en kristen kirke er det utenkelig å ikke engasjere seg politisk. På samme måten forholder det seg for oss som troende individer. Det betyr ikke at vi alle skal eller bør engasjere oss i partipolitikk. Men det betyr at vi har et kristent ansvar som medmennesker. Bibelens Gud er ikke en gud som holder seg på avstand fra menneskenes hverdagsliv eller kun er interessert i de «åndelige» sidene ved livet. Kristen åndelighet har også politiske implikasjoner. Å be kirken holde seg unna politikken, er derfor det samme som å be kirken fornekte viktige sider ved sitt trosgrunnlag.

Samtidig er det viktig at kirken ikke går utover sitt mandat. Og det er viktig at vi ikke gjør alle spørsmål til teologi. Kirken kan uttale seg om spørsmål om Bibelen uttaler seg om. Når deg gjelder praktisk politikk, bør kirken ikke være mer spesifikk enn Bibelen gir dekning for. Statsråd Listhaug spurte med rette hvor grensene skal gå under debatten torsdag. Som biskop kan Øygard la være å ta konkret stilling til hvor mange asylsøkere Norge skal ta imot. Han kan forholde seg prinsipielt til saken, og si noe om hvilke holdninger som bør ligge til grunn. Og dette er svært viktige bidrag til debatten.

Men som politisk ansvarlig kommer ikke Listhaug unna at hun også må ta den vanskelige oppgaven med å sette grenser. Det er opplagt at ikke alle som har det vondt i verden kan komme til Norge. Like opplagt er det ikke å avgjøre nøyaktig når kapasiteten er sprengt. Men ett sted må grensen gå. Da bør både religiøse ledere og andre være varsomme med å kritisere en politisk avgjørelse hvis de ikke selv kan presentere et bedre alternativ. På den ene siden kan altså ikke kirken gå med på det kravet noen stiller, om at den skal holde seg unna politikken. Men på den annen side kan ikke kirken bare si at vi stadig skal ta imot flere, uten å ta i betraktning hva dette innebærer på både kort og lang sikt.

Flyktningstrømmen setter det europeiske fellesskapet på sin vanskeligste prøve på flere tiår. Slike folkeforflytninger har kraft til varig å forandre det politiske landskapet, til å forandre samfunnet. Og vi må aldri glemme at flyktningene kunne vært oss. Hvis vi begynner å forholde oss flyktninger som en abstrakt størrelse, er det alvorlig fare på ferde. Vi skal ikke så mange tiår tilbake før vi også på våre breddegrader fikk se hva som kan skje når selve menneskeverdet blir gradert.

Den situasjonen vi befinner oss i, trenger politisk lederskap av beste merke. Det handler både om klokskap og mot. På flere områder vil vi de neste årene vise hva vi er laget av. Hvilke verdier som styrer prioriteringene våre.

LES OGSÅ:Syrisk kristen familie får saken vurdert på nytt

Det å ta godt imot fremmede er et ideal både i Det gamle og Det nye testamente. Et av kristendommens viktigste bidrag til samfunnsutviklingen er anerkjennelse av at ethvert menneske er skapt i Guds bilde og dermed uendelig verdifullt. I samfunn der kristendommen ikke har stått like sterkt, er det ikke sikkert at menneskeverdet heller står like sterkt. Om vi vil spørre hva Jesus ville gjort i vår situasjon, kommer vi ikke utenom dette.

Men når det gjelder den konkrete utformingen av politikken, slik som å fastsette hvor mange asylsøkere vi kan ta imot i 2016, er det nok klokt å la dette være en politisk og ikke en teologisk avgjørelse. Vi må snakke grundig om disse spørsmålene, for svaret vil kunne få store konsekvenser for oss alle. Ikke bare hvis vi tar imot for mange. Det kan gå like galt hvis vi tar imot for få. Hvis de underprivilegertes opplevelse av å ikke få del i fellesskapet driver dem til stadig mer desperate handlinger og fortvilelsen blir til opprør. I det hele tatt er dette en tid for seriøst politisk arbeid, og for å følge Paulus' oppfordring til å be for alle i ledende stillinger «så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.»

----------

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - ogfølg også debatten på våre Facebook-sider:

– Jeg tror Jesus er veldig skuffet om hvordan de løser hverdagen i de arabiske landene. Hvis budskapet som Jesus formidlet og fortsatt formidler om å ydmyke seg og legge bort stoltheten og ta vare på sin neste, så hadde verden sett annerledes ut. Da hadde vi ikke hatt noe store strømmer av mennesker på flukt, hverken økonomiske eller reelle flyktninger.
Tilbake til spørsmålet. Hva ville Jesus ha gjort på Storskog? Det er det vel bare han selv som kan gi et godt svar på. Umiddelbart ville han nok fått de i hus og gitt de mat. Det har vel også blitt gjort på Storskog. At noen frykter for deres situasjon i Russland, må som jeg har sagt tidligere være et problem som FN må ta opp med Putin. Jeg tror imidlertid at den politikken som Støre og Co nå fronter igjen kan gjøre ubotelig skade for vårt land på sikt. I så viktige saker må man være konsekvente i avgjørelsene, skriverJan A. Sødal.