Før Far skapte, elsket han
«I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus.» Ef 1:4–5
Før skapelsen, «før verdens grunnvoll ble lagt», skjedde det noe viktig. Gud valgte alle som tror. Han valgte oss til å være uten feil, like framfor sitt ansikt. På grunn av Jesus som lenge etter skulle dø på et kors for våre feil og synder. Jesus som faktisk var med i skapelsen. (Joh 1, Kol 1)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her er det Far på ferde. Ellers kunne ikke valget hans gjelde sønner og døtre, bare tjenere og etterfølgere. Far gjelder også at hele ansvaret for valget lå på ham. Slik det er med fedre som er i orden. Ellers er det ikke virkelig nåde, ikke virkelig utvelgelse, og ikke virkelig kjærlighet. Derfor måtte det skje før verden ble skapt. Så vi verken rakk å gjøre noe rett eller galt.
Så skapte Gud. Ser du sammenhengen? Vi kan ikke snakke om at Gud skapte uten å snakke om kjærligheten. Vi kan heller ikke snakke om Guds kjærlighet uten skapelsen. Skapelse, Far, utvelgelse og kjærlighet henger sammen.
Verden kan være så uten Gud som den vil. Men vi forstår at vi ikke er skapt til å leve uten. Å bli kristen er å komme tilbake til Far Skaperen. Skapt, tilgitt, nyskapt og elsket.
