Får vi ikke lov til å gi uttrykk for vår tro?

Flyktningstrømmene utfordrer oss. Stemningen i folket har svingt fra den ene ytterligheten til den andre. Politikerne dilter etter. Fra svulstige ord på partienes landsmøter hvor vårt moralske ansvar ble løftet frem, kappes alle nå om å være mest restriktiv. Det er grunn til refleksjon, ettertanke og analyse. Hva har skjedd?

Jeg lar dette ligge her. Jeg vil fokusere på noe annet. Det skal handle om trosuttrykk. Hvilke samfunnsverdier ønsker vi at flyktningene som søker opphold i Norge, skal møte? Spørsmålet er ikke enkelt. En ting er hva vi sier vi ønsker å formidle, noe annet er hva vi faktisk formidler.

LEDER:En tro man kan se

En skulle tro at de som kommer til oss i disse tider, fikk et møte med en av våre viktigste kulturtradisjoner, julehøytiden. Men nei, det ser det ikke ut til atUtlendingsdirektoratet (UDI) vil la dem få lov til. Kristne organisasjoner som viste nestekjærlighet og samfunnsansvar ved å stille sine leirsteder til disposisjon, ble bedt om å fjerne det kjæreste av alle symboler, korset. Et symbol som står så sterkt i vår nasjonale bevissthet at vi til og med har det i vårt flagg. Mente UDI at det norske flagget også var for sterk kost?

Alt dette er vanskelig å ta alvorlig. Skulle asylsøkere med ulik bakgrunn bli skånet fra å møte eller ta stilling til uttrykk for tro i det vi i festtaler omtaler som et livssynsåpent samfunn? Det norske folk tok heldigvis til motmæle mot denne idiotien. Mange ba UDI om å lytte til fjellvettregelen: «Det er ingen skam å snu!»

Noen dager senere kunne vi lese at UDI snur i dette spørsmålet. Men var dette sant? Nei, jeg kan faktisk ikke se at dette egentlig var en snuoperasjon. UDI kan umulig ha skjønt hva dette dreier seg om.

– UDI ønsker at beboere i asylmottak skal få mulighet til å praktisere sin religion eller sitt livssyn på nøytral grunn, men at direktoratet innrømmer at punktet om religionsnøytralitet i noen tilfeller har blitt dratt for langt, kunne vi lese. En vil derfor ikke lenger kreve at de som driver slike overnattingstilbud, fjerner religiøse symboler, fikk vi høre.

Men er dette godt nok? Slett ikke! Religions- og livssynsfrihet handler ikke om rett til å leve i et livssynsnøytralt samfunn, for et slikt samfunn finnes ikke. Det handler derimot om frihet til å leve ut sin tro i en verden med ulike livssyn og livssynsuttrykk. Heller ikke kan noen som bor i et slikt samfunn forvente at folk som tror, mener eller praktiserer noe annet enn dem selv, avstår fra å «misjonere» for sitt syn. Dette vil i så fall innebære at de ikke får lov til å fortelle andre hva de tror på. Dette rammer både trosfriheten og ytringsfriheten.

LES:Skole nekter elevene kirkegang før jul

De visuelle tegn og symboler som nye landsmenn møter i våre gater i disse førjulstider handler om materialisme, reklame, kjøpepress og overflod. Vi kan sikkert diskutere hvilket livssynsuttrykk denne dansen rundt gullkalven formidler. Verdinøytralt er det i hvert fall ikke.