Avguderiets meningsløshet
«Se, dere er mindre enn intet, og det dere gjør, er mindre enn ingenting» (Jes 41,24).
Når mennesker lager en avgud, speiler de seg selv i noe de finner på jorden, omformer det i sitt eget bilde, løfter det opp og tilber. Det kan ha utgangspunkt i noe man frykter eller kanskje begjærer – et behov, et ønske eller en ambisjon.
Avguden trekker uansett oppmerksomheten bort fra Skaperen og hans rettmessige rolle i sine skapningers liv. De erstatter ham med noe som de heller ønsker å tro på og håper de kan kontrollere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Humanismens grunnproblem handler om at mennesket fort blir sentrum isteden for Gud. Det betyr ikke at all humanisme er galt, Gud selv har bare én hjertesak og det er mennesket.
Gud satte mennesket Jesus Kristus til Herre over universet. Alle de som tror på ham skal ikke gå fortapt, men ha evig liv – sier apostelen Johannes.
Derfor er det bare ett menneske vi kan løfte opp, nemlig Menneskesønnen. Han som Gud selv løftet opp på et tre for å dø for våre synder. Avgudene er bare et null og et ingenting. Et menneske kan aldri utforme noe som er større enn seg selv.
:-)Posted byAndakt on 27. februar 2018
