Å elske seg selv

Går det an å elske seg selv uten å være selvopptatt?

Da Jesus gikk på jorda, forsøkte de jødiske teologene stadig å sette ham fast. I Matteus 22 kommer vi inn i historien etter at Jesus allerede har stoppet munnen på Saddukeerne. Nå var det Fariseernes tur til å prøve. De forsøkte å avsløre Jesus som vranglærer ved å spørre: «Mester, hvilket bud er det største i loven?»

Vi tenker kanskje at Fariseerne lurte på hvilket av de ti budene som var viktigst, men jødene hadde hundrevis av lover som regulerte både det religiøse og det alminnelige livet. Å holde budene var for jødene selve forutsetningen for å kunne stå i et rett forhold til Gud. Disse lovkyndige trodde derfor at de kunne så tvil om Jesu autoritet som jødisk lærer ved å stille han dette spørsmålet.

Jesus ber ikke om betenkningstid. Han ­svarer på strak arm: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: 
«Du skal elske din neste som deg selv».

Legger du merke til at Jesus gir to svar, når han egentlig ble bedt om å gi ett? Gud vet hva vi trenger, og gir oss ikke bare svaret vi ønsker å høre, men svaret vi trenger å høre.

La oss gå igjennom Jesu svar én gang til, del for del: «Du skal elske Herren din Gud». Dette høres jo greit og rimelig ut for en troende. Deretter: «Du skal elske din neste…». Det er vanskeligere for en del av oss. Vi kan bære på sår og skuffelser som gjør kjærligheten til vår neste vanskelig. «…som deg selv». Når vi begynner å se inn i oss selv, får mange av oss virkelig vanskeligheter. Å elske Gud og andre er en selvfølge. Men hvor selvfølgelig er det at vi skal elske oss selv? Er jeg verdt å elskes? Og kan jeg lære å elske meg selv uten å bli selvopptatt i prosessen?

Våre tre viktigste relasjoner i livet får sin næring fra disse to budene som Jesus gir oss: Gud, andre og oss selv. Men i hvilken rekkefølge bør de komme? Jesus sier klart at Gud kommer først. Deretter snakker han om «din neste» og «deg selv» i samme setning. Hva om det ikke begynner med å elske andre, men å først lære å elske seg selv? Vårt selvbilde og gudsbilde henger sammen. Og vårt forhold til Gud og vår neste henter sin kraft ut fra et sunt forhold til oss selv. En forutsetning for å kunne elske Gud og andre mennesker er altså at vi også elsker oss selv. Om ikke du føler deg hjemme i deg selv, vil det påvirke både din relasjon til Gud og andre mennesker.

Dette handler sjelden om en øyeblikkelig forandring, men oftere om en gradvis forvandling. Den begynner ikke ved å grave innover i seg selv, eller å søke andre menneskers bekreftelse. Den begynner med det første budet først – «å elske din Gud av hele ditt hjerte». Vi kan lete etter vår identitet mange steder og i mange ting, men vår sanne identitet finner vi i dette: At vi responderer på den kjærligheten og verdien som Gud allerede har gitt til oss.

34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. 35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Matt 22,34-40

Trenger du mer åndelig påfyll?