Utbrenthet, lidenskap og refleksjon
«Jeg har vist brennende iver for Herren, hærskarenes Gud» (1. Kong 19,14).
Uten lidenskap er det ingen framdrift eller kraft stor nok til å overvinne motstand og ytre omstendigheter. Enten man er idrettsmann, politiker eller misjonær vil lidenskapen være avgjørende for å lykkes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Refleksjon er nødvendig for å kultivere innsatsen, justere retningen, forbedre motivasjonen og sette nye, skarpe mål for livet og karrieren. Den reflekterte er ikke bare opptatt av høye idealer og et sterkt engasjement, men tar også høyde for den faktiske erfaringen man påfører seg selv og andre. Lidenskap og refleksjon bør operere i fellesskap. Da vil man ikke bare lykkes i det ytre, men også kunne bære frukt som varer. Ureflektert lidenskap kan fort tippe over i ekstremisme.
Det å dempe andres lidenskap er som regel ingen god idé. Vi kan nok advare mot ytterligheter, ekstreme handlinger og perspektiver. Men den brennende er som regel i stort behov av oppmuntringer og bekreftelser. For motstand det får de. De må bare lære å forstå at motstand både er nyttig og nødvendig. Motstand skaper refleksjon som både kan kultivere og foredle lidenskapen.
Profeten Elia var «utbrent» for Gud, nær ved å gi opp på grunn av manglende støtte. Men Herren ga ham likevel et nytt oppdrag og kraft til å fullføre tjenesten.
