«Stille morgonstunder»
Jeg hadde nynorsk som hovedmål på grunnskolen. Kristendomstimene begynte ofte med førsteverset av Elias Blix sin unike morgensalme.
«Syng i stille morgonstunder,
Artikkelen fortsetter under annonsen.
syng Gud Fader lov og ros!
Sjå han gjer på ny det under:
kallar fram or mørkret ljos!
Sjå hans sol all skapning gyller,
alt med liv og lovsong fyller,
sjå hans kjærleiks smil i sky,
sjå kvar dag hans nåde ny!»
Vi sto ved pultene og sang. Utenfor vinduene var det varierende vær. Men Blix-salmen tok oss med inn for Guds ansikt, han som er underets Gud. Hver eneste morgen er som et underverk. Solen er Guds sol. Den lar natten bli til dag – både i gråvær eller finvær. Gud forbarmer seg over oss. Han smiler til oss fra skyene – i ren skaperkjærlighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Blix ville skjerpe hørselen og synet vårt. Se og hør! Hva ser du, og hva hører du denne morgenen? En lovsang fra alt som Gud har skapt! Skaperverket lovpriser skaperen, jubler for hans ufattelige storhet og skapernåde.
La takken og gleden over alle Guds gaver få rom i bønnelivet ditt. Å være i tilbedelsens rom er troens største rikdom.
