«Ransak meg, Gud»

Bots og bededag har igjen satt søkelys på oss, og oppleves som en kraftfull vekker. Davids ord er sentrale i denne sammenheng.

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står så vet du det, langt borte fra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.» Salme 139,1–3.

Tekstene på denne dagen oppleves som kraftige himmelske lyskastere som rettes mot oss. Budskapet til botspredikanten Johannes, «Så bær da frukt som er omvendelsen verdig», og Jesu ord om den trange døren som en dag skal lukkes, er ransakende.

Bot er å ta et oppgjør med seg selv i lys av Guds ord. Han vil ruske litt opp i vår sløvhet. Bot er å erkjenne og bekjenne sin synd, slik at det får konsekvenser i forholdet til Jesus.

For mange er synden at man lever som om Gud ikke eksisterer. For den som vil leve som en sann kristen må boten aldri bli et avsluttet kapitel. Det er livsfornyende å leve i bot. Anger over synden og samtidig gleden over syndenes forlatelse i Jesus Kristus er en velsignet gave.

Gud følger oss med sitt ransakende blikk. Han ser etter at vi lever i tro og tillit til Jesus, og at vår tro er sunn og sann.

Så en bønn som jeg tror vi alle trenger å be med David:

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei!» Salme 139,23–24.