Martyren Stefanus
Stefanus var full av Ånd og visdom. Frimodig våget han en åpen konfrontasjon. Holdningen hans lignet Luthers: «Her står jeg og kan ikke annet!» Han kunne ikke trekke tilbake noe.
I talen for «Rådet» gikk han igjennom hovedpunktene i GT. Så ble retorikken hans svært direkte: «Dere står alltid Den Hellige Ånd imot – som deres fedre, så også dere! Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet …» (Apg 7,51–53)!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Setningene er spekket av teologi:
Profetene var budbærere for Den Hellige Ånd.
De pekte framover mot ham som skulle komme (Messias).
Messias kalles Den Rettferdige. Det innebærer både at han selv er rettferdig, og at han rettferdiggjør den ugudelige (jf. Jes 53,11).
Og, kjære rådsherrer, nå har «dere» gjort det samme med ham som deres fedre gjorde med dem som vitnet om ham. Det var etter Guds plan, men dere er ikke uskyldige (jf. Apg 2,23).
Talen festet seg i motstandernes hjerter – og «forfulgte» dem.
Gode Gud, la det samme skje i dag der dine vitner blir forfulgt.
