Ikke trekk deg unna

Hebreerbrevet ble trolig skrevet til kristne i Roma. Menighetene der besto både av jøder og romere. I begynnelsen ble de kristne regnet som ei jødisk sekt og fikk ta del i jødenes privilegier som å slippe militærtjeneste og betale mindre skatt.

Jødene har alltid blitt forfulgt, men på 60-tallet e.Kr i Roma, ble de kristne spesielt utsatt for forfølgelse, mens jødene slapp unna denne gangen. Noen ganger kunne det å bekjenne seg som kristen, bety forskjellen mellom fengsel eller frihet, død eller liv.

For noen troende ble det en stor fristelse å slutte og vandre som en etterfølger av Jesus og gå tilbake til jødedommen og den gamle pakt. Det var trygt og så slapp en forfølgelse.

Hebreerbrevet ble skrevet for å oppmuntre de kristne til å holde fast med sin tro. Forfatteren gjør det på en genial måte. Han beskriver den nye pakten og Kristi offer som mye bedre enn den gamle pakten.

«Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.» Hebr 10,29

Ikke trekk dere unna og gå fortapt. Men fortsett å tro. Forfatteren bruker «vi form» for å inspirere sine venner.

Vi lever i tider med økende forfølgelse av oss som vil gå med Jesus. Men la oss ikke trekke oss unna, eller gi slipp på troen. Troen er den mest dyrebare skatten vi eier. Ikke la deg lure:

Vær villig til å bære forfølgelsens tornekrone nå, men vit en at dag får du livets krone som lyser vei inn i evighetens herlighet.