I Kristus
I forrige andakt spurte jeg hvordan det er å si denne setningen: «Jeg kjenner et menneske i Kristus, og dette mennesket er meg selv.» Første del skriver Paulus i 2 Kor 12. Andre del av setningen er fra predikanten Edin Løvås, men passer godt med at Paulus mener seg selv.
Det ville nesten vært rart om setningen ikke er utfordrende å si til oss selv, sa jeg i forrige andakt. Og at vi kanskje trenger å øve oss på setningen, særlig når den passer minst.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For er det mulig å være kristen på noen annen måte enn – i Kristus? Jeg sier det ofte slik: Passasjerfly er den sikreste og raskeste måten å reise på. Men forsøker du å gå ut på vingen for å hjelpe flyet, så fryser du i hjel og faller av. Fullstendig omgitt av flykroppen er du derimot trygg, og kommer fram.
«Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus», begynner Romerne 8, og viser til kontrasten i kapitlet før. Der handler det om hva vi selv ikke får til.
I det lille Efeserbrevet nevnes «i Kristus» eller «i Ham» over 20 ganger, og Kristus nevnes 35 ganger! Så viktig er det for Paulus.
Vet du om mennesket i Kristus, som deg selv? Det er å være en kristen.