Fred – ikke fare?
I en episode av TV-serien «Derrick» blir en mor, hennes datter og hennes sønn holdt som gisler av en morder og to hjelpere. En morder som ikke ville kvi seg særlig for å henrette sine gisler om trusselen ble stor nok.
I stedet for å storme huset for å prøve å befri gislene, har Derrick derfor en helt annen plan. Mordet som er begått er allerede kringkastet på radioen, og huset der gislene befinner seg er omringet av elitesoldater.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derricks plan er derfor følgende. La det gå ut en ny melding om at politistyrkene har kommet til at gislene ikke er der de trodde likevel, og at styrkene nå er flyttet til et knutepunkt på en annen plass der de skal stoppes.
Den nye meldingen kommer på radio og gisseltakerne hører den. Men politistyrkene har ikke trukket seg tilbake, bare tilstrekkelig ut av syne. Morderen ser dette, og etter at det er gått en tid, sender han en av sine medhjelpere ut for å sjekke at så er det, og medhjelperen ser ingenting. De forlater da gislene og kjører av sted i trygg forvissning om at det nå er fred og ingen fare.
Det ser ut til å gå bra. Men bare en liten tid. De er hele tiden observert, og plutselig er de omringet av politibiler og folk med skarpe våpen.
Dette minner meg at hva Jesus sier: «Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.» (Matt. 25,13.)
