Mot alle odds

Han skulle egentlig ikke vært født, og ble forlatt dager etter at han viste seg for verden. Men Gud hadde en plan.

Rumeneren Tony Lazár hadde oddsene mot seg allerede før han ble født. Moren, som var sigøyner, var bare 14 år gammel da hun oppdaget at hun var gravid. Hun var ung og visste ikke hva hun skulle gjøre, og tenkte at abort var løsningen. Så hun prøvde, og oppsøkte flere leger som bekreftet at hun kunne ta det med ro. Barnet var abortert.

– Jeg tror hun gikk til tre leger, og alle sa det samme: du er ikke lenger gravid, forteller Tony.

Familiens sorg

Men «magefølelsen» sa noe annet. Barnet var der fortsatt, og ble født til familiens sorg.

– Du bringer skam over familien. Du er ikke gift og må forlate oss, tordnet bestefaren.

LES: «Jeg var død i 40 minutter»

Moren var ung og visste ikke hva hun skulle gjøre, så hun forlot Tony på sykehuset. Tanken var å komme tilbake etter et år for å hente ham, men slik ble det ikke.

Heldigvis for Tony hadde bestemoren medynk med ham. Hun besøkte ham et par ganger på barneklinikken, og tok ham etter hvert hjem til seg, mot bestefarens vilje. Der vokste han opp.

– Hvor gammel var du da du fikk vite at du var uønsket og forlatt av din mor?

– Det kan ha vært i fjerde klasse. Mor hadde flyttet hjem og bodde sammen med oss, men jeg trodde lenge at hun var en eldre søster. Hun giftet seg etter hvert og fikk en sønn. En bror.

Han husker hvordan det opplevdes da bestemoren fulgte ham til barnehagen.

– Jeg kjente meg så forlatt, og etter hvert begynte jeg å undre meg over det.

Da han nevnte det for bestemoren, fortalte hun ham sannheten. Det resulterte i et voldsomt sinne mot moren.

Et håp

I nabolaget der Tony vokste opp, hadde Youth With A Mission (Ungdom i Oppdrag) en base. Der hadde de et opplegg for barn, som Tony ble engasjert i.

– Og så ble du kristen?

– Ja, men det var en lang prosess. Jeg tok imot Jesus mange ganger før det ble alvor. Men ordene fra 29,11 skapte en endring i meg: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp». Fra det øyeblikket jeg leste verset, skjedde det noe. Jeg visste at Gud hadde en plan for livet mitt, et håp.

Tony fikk en personlig tro. Han prøvde å lese i Bibelen, og ble med i et kristent fellesskap. Etter hvert ba han om å få bli døpt. Og senere, da han gikk på disippeltreningsskole i regi av YWAM, opplevde han en indre helbredelse. Da innså han at han måtte tilgi moren og faren.

– Hva gjorde du med det?

– Jeg tok kontakt med moren min. Jeg sa til henne at jeg forsto at hun var ung da hun ble gravid, og ikke visste hva hun skulle gjøre. Jeg sa til henne at jeg tilgir deg det du gjorde.

Moren tok imot, men undret seg over hvorfor han gjorde det, og hvorfor han var blitt så hyggelig mot henne. Nysgjerrigheten gjorde at hun ble med i kirken og fikk et møte med Jesus.

Tenåringer

Tony er på besøk i Bergen når Dagen treffer ham. Denne uken har han besøkt flere steder på Vestlandet for å fortelle om arbeidet som YWAM driver i Constanta, den største og viktigste havnebyen ved Svartehavet. Han reiser sammen med kona, Ionela, og med familien til Calin Petcaru, som er med i lederskapet for basen. Formålet er å nå ut med informasjon, og skaffe norske støttespillere.

Han er full av takknemlighet for vendingen som livet har tatt, og ikke minst for Ionela.

– Hun er også sigøyner, men kommer fra et godt hjem. Vi møttes gjennom Kings Kids i regi av YWAM, og ble bestevenner. Vi tilbrakte mye tid sammen, og like før jeg skulle i hæren oppdaget jeg at hun var blitt mer enn en venn. Vi ble kjærester og skrev brev til hverandre. Det var en god tid. Det er en velsignelse å være gift med henne. Hun overøser meg med kjærlighet, forteller Tony.

Paret er involvert i ulike tjenester i YWAM, men har et spesielt fokus på tenåringer og på sigøynere.

– Men ikke bare denne folkegruppen. Vi jobber også blant rumenske og tyrkiske barn. Målet er å skape gode relasjoner mellom de ulike folkegruppene og fortelle dem om Jesus.

Forstår hvorfor

– Hvordan gjør dere det?

– Vi har en klubb på lørdager der vi samler rundt 30 stykker. Dit inviterer vi kristne og ikke-kristne til ulike aktiviteter. Slik prøver vi å knytte dem sammen. I tillegg har vi bibelstudier for de som er interessert i det.

Tony registrerer at det har skjedd en tilnærming mellom de ulike gruppene, gjennom lek, leir og fellesskap. I bibelgruppen merker de også en voksende interesse for misjon, men Tony oppfordrer dem til å først gå til sin egen familie, og til vennene sine.

– Når jeg ser meg tilbake, forstår jeg bedre hvorfor jeg skulle gå gjennom alt det vonde. Når barna forteller meg at de har en mor som ikke bryr seg, berører det meg. Jeg kan fortelle dem at Jesus har en plan for deres liv, og at han ønsker å forvandle dem. Gud er så god! avslutter Tony.