Mye ugjort for mulighetenes mann

Gunnar Prestegård har rundet 80 år, men trives fortsatt med mange baller i lufta – deriblant en fotball.

– Du kan komme til rådhuset klokka halv to, svarer Gunnar Prestegård på forespørselen om intervju.

LES: Utsikten fra emeritiet

Han er første varamann til Oslo bystyre for KrF. For tiden møter han fast.

Den rutinerte politikeren og kristenlederen tar oss med opp i KrFs grupperom i vestre tårn av Oslo rådhus.

– Du får dessverre ikke kaffe. I misjonen får du alltid det, smiler Prestegård idet vi setter oss i sofaen.

Til høsten står han igjen på listen ved kommune– og fylkestingsvalget. Han mener listen trenger spredning i alder og livserfaring.

LES OGSÅ: Slik dekorerer han sykehjemmet til påske

Tro og politikk

Fortsatt betrakter han seg imidlertid først og fremst som forkynner.

– I hjertet har jeg alltid vært et bedehusmenneske. Som predikant er jeg ikke spesielt festlig eller morsom, men jeg prøver å formidle på en folkelig måte, sier Prestegård.

Han er også ordinert prest, men er ikke så ofte å se med kjole og stola.

– Jeg reiser land og strand rundt. Og så driver jeg diakoni, mye sjelesorg og samtaler. De siste årene har jeg dessuten følt en indre ledelse til å vise omsorg for mennesker ved livets slutt, sier han.

Dernest er det politikken. I forbindelse med at han fylte 80, ble han utnevnt til æresmedlem i Oslo KrF. I perioder er han fortsatt deltidsansatt i bystyregruppen. Tidligere har han vært fylkesleder i Oslo og hatt de fleste verv som er mulig å ha i fylkeslaget.

– Og så sparker jeg fortsatt fotball fast en gang i uken, sier Prestegård.

Fotballfellesskap

Kameratklubben har hatt varierende sammensetning gjennom de 40 årene de har spilt sammen på Kristelig Gymnasium. Flere av dem er såpass kjente at diverse medier har besøkt dem når de møtes grytidlig fredag morgen. Blant medlemmene er stortingsrepresentant Michael Tetzschner fra Høyre, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og kirkerådsdirektør Jens–Petter Johnsen. Tidligere har SV–profil Erik Solheim også deltatt, før han flyttet til Paris.

– Vi har alle et ansvar for å holde oss i form, men jeg er ikke noen storspiller. Etterpå er det kaffe og fellesskap. Det er viktig for oss å drøfte aktuelle spørsmål i fortrolighet, sier Prestegård.

Vekkelsesminner

Selv om Prestegård har opplevd mye både i politikk og kristenliv, trenger han ikke lang betenkningstid for å svare på hva som er de mest verdifulle erfaringene.

– Det var vekkelsestiden da jeg var nyutdannet teolog. Møtene med mennesker som ble frelst, er noe du aldri glemmer. For det andre har det vært veldig rikt å være med i diakonien, sier han, og viser spesielt til etableringen av Hospice Lovisenberg. Det er en enhet for døende pasienter.

– Diakonissene fra Lovisenberg og menighetssøsterne fra Menighetssøsterhjemmet var veldig begeistret over å gjøre dette sammen. Gud ledet oss, sier Prestegård.

Som medlem i Kringkastingsrådet fikk Prestegård også god kontakt med kringkastingssjef Bjartmar Gjerde.

– Han var en av dem som forsto behovet for kristne gudstjenester på radio og tv, sier Prestegård.

Gode samtaler

For drøyt 20 år siden kom boken «Lyslugg og mørkemann», der Prestegård fortalte om sine erfaringer og standpunkter.

– Hvordan har det vært å møte meningsmotstandere?

– Jeg har hatt positive erfaringer over hele linja. Hvis jeg er blitt kjeftet på, er det gjerne skjedd etter tv–program, av folk som jeg har møtt på gata. De som saklig sett har vært uenige med meg, har jeg hatt saklige samtaler med. Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig, og jeg tenker at også andre er alminnelige mennesker, sier han.

Tidvis har han likevel vært litt bekymret for hvordan det skulle være for kona og de fire barna.

– Men de har vært veldig tydelige på at de synes det er greit, sier han.

Livets smerte

Enkelte ganger er han blitt oppringt på natten av folk som har villet sette ham på plass på grunn av synspunktene hans på for eksempel homofili og fortapelsen.

– Er det noe du angrer på i etterkant?

– Jeg har prøvd å finne feste i Bibelen. Mitt grunnleggende syn er at det som står i Bibelen er kristelig, og at det som er kristelig, det er sant. Har folk problemer med det, får de heller snakke med Gud selv, sier han.

Samtidig legger han ikke skjul på at det kan være tungt når mennesker blir oppbrakt over det han sier.

– Jeg lider med dem, men jeg tenker at Guds vilje alltid er god. Det er ikke så lett å få framført alt på en tilfredsstillende måte, men det er kanskje noe av smerten man må regne med at livet inneholder, sier han.

Glad for påsken

I påsken skal han tale på møteserie for Frelsesarmeen på Tjøme hotel.

– Evangeliet om Jesus Kristus som soner for våre synder, opplever jeg frigjørende og godt. Der ligger det glede, trygghet og framtid. Langfredagens budskap er veldig kjært for meg. Oppstandelsesbudskapet har andre og litt lysere toner, men forutsetningen ble lagt langfredag, sier han.

Siden forkynnelsen er så viktig for Prestegård, synes han det er trist å se antallet predikanter minke og bedehus bli lagt ned.

– Vi trenger en gjennomgripende vekkelse. Alle som er kristne, må forkynne klart og vise omsorgsgjerninger, understreker han.

Teologen er også urolig for utviklingen i Den norske kirke. Ofte synes han forkynnelsen er for svak.

– Jeg savner en omfattende tilrettelegging av budskapet som Bibelen gir oss. Ofte blir det for mye menneskeliggjorte ideer, sier han.

Savner inderlighet

Samtidig som Prestegård stadig vil snakke tydelig om hva han mener er sant, er han også blitt mer bevisst på at livsvilkårene er svært forskjellige for ulike mennesker.

– Jeg er kanskje blitt litt mykere og mer forståelsesfull i stilen, sier han.

Det kristne barndomsmiljøet sitt beskriver han som «veldig pietistisk».

– Da kunne det være diskusjon om det skulle være lov å ha pølsefest en lørdagskveld, humrer han.

Inderligheten de hadde i bønne– og vitnemøter, skulle han imidlertid bevart mer av.

– Fortsatt bøyer jeg kne når jeg ber hjemme. Det idealet burde vi ta med inn i vår tid, sier han.

Evangeliseringsobjekt

Det meste av sitt voksne liv har Prestegård levd i Oslo, men han har ikke glemt at han kommer fra Skien. Jevnlig holder Prestegård kontakt med fotballklubben Odd Grenland og trener Dag Eilev Fagermo.

– Jeg hadde ham med på et møte. Der spurte jeg hvordan han hadde det med Jesus. Da svarte han at han ber Fader vår, men at han helst trodde han var et godt evangeliseringsobjekt for meg, smiler Prestegård.

Slike muligheter vil han være våken for. Det synes han alle kristne bør være, også om man opplever at ting i samfunnet går en annen vei enn de hadde ønsket.

– Vær tro mot Guds ord. Det er det som har spirekraft i seg, sier han.

– Hvorfor er du fortsatt så aktiv?

– Jeg er ikke mer aktiv enn de fleste, jeg. Men jeg prøver å bruke de kreftene jeg har. Det vil jeg gjøre inntil kona mi sier jeg begynner å røre. Hun er den beste veilederen jeg har i så måte, sier han.