TEMPELPLASSEN: Her bygges Åsat
...
TEMPELPLASSEN: Her bygges Åsatru-fellesskapet Islands første tempel i Reykjavik. Yppersteprest Hilmar Örn Hilmarsson gleder seg til første del skal være klart til bruk våren 2017. Andre del vil ta ti år å bygge. Foto: Silje Rognsvåg
Her bygges åsatru-tempel i Reykjavik
Del
Åsatruforeningen på Island har gått fra 500 til 3000 medlemmer på 15 år. Nå er tempelbyggingen i gang.

– Her bygger vi.

Hilmar Örn Hilmarsson trasker inn i det grønne villniset rundt byggeplassen for åsatru-tempelet i Reykjavik. Sola skinner mens han røyker en liten, brun sigar. Den forsiktige og lavmælte mannen er musiker og arkitekt. Og allsherjargoði, yppersteprest, i Åsatru-fellesskapet.

LES: Islandsk misjonssamband ser åsatru som misjonsmark

LES OGSÅ: Islandsk folkekirke er positiv til åsatru

Hilmarsson tror at meningen med livet er å være en hyggelig person, og har ikke helt svar på hvordan universet ble til. Men han har holdt seg til åsatru siden tenårene.

I februar skapte det overskrifter internasjonalt da det ble kjent at et nytt hov, tempel, var på gang - det første norrøne tempelet på Island på 1000 år. Her skal Tor og Odin påkalles i offerhandlinger og seremonier.

Navnefest og ofring

Foreløpig er det bare to store hull i bakken i et naturskjønt turområde like ved innenriksflyplassen i Reykjavik sentrum.

Bak byggegjerder hiver en gravemaskin digre steiner i en lastebil. Nedenfor jogger mosjonister forbi på turstien langs vannet. I området er det betongrester etter britiske stillinger fra andre verdenskrig.

Første del av hovet - et ovalformet forsamlingslokale med kuppel - skal bygges inn i siden på berget som dermed blir en av veggene. Denne delen skal stå ferdig om omtrent ett år, om alt går etter planen og tas i bruk fra våren 2017.

Åsatru-tempelet sett fra innsiden. Arkitekttegnet av Magnus Jensson.

Se flere arkitekttegninger her .

Da kan fellesskapet holde seremonier som navnefest og bryllup, og offerhandlinger, kalt blot. Andre del skal stå klart om ti år, og inneholde et fellesrom til fester og seminarer, et bibliotek og hybler for besøkende. Det vil bli bygget når samfunnet får råd.

3000 medlemmer

Mens den nasjonale, lutherske folkekirken jevnt og trutt mister medlemmer, har åsatru hatt en eksplosiv vekst på Island. De første tiårene fra oppstarten av organisasjonen på 70-tallet samlet åsatru rundt 100 medlemmer, og ble ikke tatt helt seriøst.

Utsikt fra Hallgrimskirken i Reykjavik. Foto: Silje Rognsvåg
 

Fra en sakte vekst til 500 medlemmer fram til årtusenskiftet, har antall medlemmer seksdoblet seg de siste femten årene til 2675, viser offisiell statistikk.

Ifølge Hilmarsson har de nå rundet 3000 medlemmer. Organisasjonen opplever å bli mer anerkjent som trossamfunn. I samme periode økte folkekirken jevnt fram til 2009, og siden har den mistet ti tusen medlemmer. Mange ender også opp i kategorien «uten tro- og livssyn».

«Moralsk degenerering»

Veksten kom overraskende på åsatru-samfunnet. Hilmarsson tror de vil fortsette å vokse, men ikke like raskt.

– Hvordan har dere blitt møtt av andre trossamfunn?

– Først tror jeg folk ble redde. Veksten ble av noen sett på som et tegn på moralsk degenerering, at folk beveget seg bort fra gode, tradisjonelle verdier - som de av en eller annen grunn tror er kristne verdier, selv om mange verdier også fins i vårt trossystem.

ÅSATRU: Hilmar Örn Hilmarsson, yppersteprest for Åsatru-fellesskapet på Island. Foto: Silje Rognsvåg
 

Fra 2001 har de blitt mer anerkjent som seriøst trossamfunn. Tempelet vil også heve profilen deres, tror Hilmarsson.

– Jo flere seremonier vi har, jo mer ser folk at det vi gjør er vakkert, verdig og har et åndelig innhold.

Utestengt av kirken

Yppersteprest Hilmarsson mener kirken kan skylde på seg selv for at åsatru er blitt så populært. Ved årtusenskiftet ble det en stor feiring for at det var 1000 år siden Island ble et offisielt kristent land.

Da skal den lutherske folkekirken ha prøvd å hindre åsatru-tilhengerne fra å avholde en seremoni i slutten av juni i nasjonalparken Thingvellir. Det er stedet der islendingene holdt sitt første landsting rundt år 930.

– Saken ble så merkelig og latterlig at mange følte at folkekirken dummet seg ut.

Det førte også til at folk fattet interesse for den lille gruppen som drev med blot og seremonier. Da seremonien måtte holdes et annet sted, møtte flere hundre opp, ifølge Hilmarsson.

– Det har aldri skjedd før, så det var god reklame for oss. Etterpå begynte flere å bli med i åsatru-samfunnet, da mange hadde sittet på gjerdet.

Ærer hedensk kultur

Åtte av ti islendinger tror på eller holder muligheten åpen for et liv etter døden, ifølge en undersøkelse gjort av Universitetet i Reykjavik i 2007. Mange holder også muligheten åpen for at åndelige fenomener kan oppstå, at man kan snakke med døde og at alver fins.

Samtidig er det kun 2,3 prosent av islendingene som sier de faktisk tror på hedenske guder. Like mange opplever at hedensk praksis og kultur er viktig for dem. Likevel mener 40 prosent at det er viktig å ære den kulturelle, islandske arven.

Ifølge Hilmarsson viser statistikken også at minst ti prosent har et slags panteistisk, spirituelt livssyn. Panteisme forbindes ofte med det overnaturlige og paranormale, new age og fritenkning.

Ingen misjonær

Åsatru-samfunnet møtes foreløpig i et lokale øst for Reykjavik sentrum. Hver lørdag er det åpent hus for å møtes uformelt et par timer midt på dagen.

Støtt kommer nysgjerrige islendinger og turister innom for å slå av en prat. Hilmarsson tar seg tid til de som kommer og tar en prat over en kopp kaffe eller te, men bedyrer at han ikke er noen form for misjonær.

– Nei, jeg forklarer og svarer på spørsmål, jeg preker ikke.

ÅSATRU: Åsatru-fellesskapet på Islands kontor i Reykjavik. Yppersteprest Hilmar Örn Hilmarsson snakker med daglig leder Bergròs Kjartansdòttir. Hun er ikke medlem av foreningen, men folkekirken på Island. Hun synes det er fint å jobbe i åsatru-samfunnet på deltid. Ellers jobber hun med strikkedesign. Til høyre en trepåle med guden Njård som ble laget til et vikingskip i 2010 som seilte til USA. Pålen ble imidlertid ikke med da kapteinen, som er fra et sted der evangelisk kristendom stårt sterkt, fikk negativ respons på å skulle ta med en hedensk gud på ferden. Foto: Silje Rognsvåg
 

På musikkfronten har Hilmarsson banet vei for elektronisk musikk siden 70-tallet, og samarbeidet med artister som Björk og Sigur Rós. Men på livssynsfronten har han vært tilhenger av åsatru siden han var gammel nok til å melde seg inn i et trossamfunn.

Som mange islendinger ble han flasket opp på norrøn mytologi fra Snorres sagaer og Edda fra han var liten. Diktene er overlevert fra generasjon til generasjon.

– Min onkel forsket på troen og hadde ulike teorier om det gamle trossystemet, som han holdt åpne seminarer om i 1968. Jeg hjalp ham og endte opp i denne verdenen. Med tiden har jeg ikke gått tilbake.

Fire blot

De viktigste samlingene er de fire blotene i løpet av året og andre seremonier for alt fra navnefest og konfirmasjon til bryllup. Noen blot holdes inne, andre utendørs der tempelet er under bygging, alt etter årstid.

To blot er eldgamle ritualer som følges, et i april og et i oktober i forbindelse med at sommer- og vintertid starter. Videre har åsatru-fellesskapet begynt med et blot i desember i forbindelse med finanskrisen, da folk ringte og spurte om de kunne tilby et samlende møte.

– Vi hadde blot i alle fire hjørner av Island og et i Thingvellir midt på Island samtidig. Den seremonien er blitt en favoritt for mange, sier Hilmarson.

Yppersteprest Hilmar Örn Hilmarsson i Åsatru-fellesskapet leder en prosesjon ved Thingvellir nasjonalpark 21. juni 2012. Foto: Silke Schurack, Reuters/NTB Scanpix
 

I slutten av januar holdes Thorablot, oppkalt etter en mytologisk kjempe kalt Thori, holdt siden 1870-åra.

– Du har det psykologiske aspektet. På den tiden sier psykologer at folk har fått visakort-regningen og vinteren er dyster, og folk bare trenger å feire litt for å bli glade.

Et blot starter gjerne med en kort velsignelse av stedet og folket som er samlet der. Så leses Sigerdrivamål, et heltedikt fra Den eldre Edda, før vers fra Voluspå, det første diktet i eldre Edda, blir opplest.

Ved bryllup påkalles tre gudinner, før brud og brudgom bindes sammen med en stor kobberring og sverger en ed til hverandre. Til slutt leses vers fra Håvamål, en samling oldnordiske gudedikt og visdomsord. I konfirmasjoner velger den unge selv hvilke vers som skal leses fra Håvamål og hvordan seremonien skal se ut.

Får kjeft

Men hva tror åsatru-tilhengerne egentlig på? Hilmarsson sier at Åsatru-samfunnet er et «ikke-sentralisert, åpent trossystem».

– Du kan si at det er like mange tilnærminger som medlemmer. For oss handler det om harmoni med naturen og respekt for miljøet og naturkreftene. Vi ser guder og gudinner som manifestasjoner av de kosmiske kreftene, og som evnene til å tale i visdom og ha mot, sier han.

Han er ganske sikker på at det fins folk i gruppen som tror på Tor og Odin som reelle guder, men det er ikke noe han preker selv.

På grunn av denne tilnærmingen til den hedenske spiritualiteten har han de siste to årene fått sinte henvendelser fra åsatru-samfunn i USA.

– De mener jeg er totalt agnostiker og ateist, at jeg ikke tror på gud, og at jeg er en blasfemisk og forferdelig person fordi jeg ikke tror at en enøyd mann kjørte over himmelen på en hest med åtte bein (guden Odin og hans hest Sleipner, journ. anm.). Mange i USA har ikke bare en bokstavelig tro, men bokstavelige opplevelser av en enøyd mann, som jeg dessverre mangler.

Hilmarsson er motstander av å lage leveregler for åsatru etter «de ti bud», slik han opplever at andre i samme trosretning prøver å lage. Men hovedverdiene er ærlighet, toleranse, respekt for miljøet og drengskapur som betyr å være en god og rettferdig person.

– Vi er hedninger!

Det er høyt under taket og lyst i kirkerommet når Hilmarsson i god toleranse-ånd stiller opp på dialogmøte med andre trossamfunn og religioner i Hallgrimskirken i Reykjavik samme kveld.

I regi av den såkalte Moon-sekten møtes kristne, muslimer, åsatru og andre årlig for å snakke litt om fred og brobygging. Helt til slutt kommer folk fram for å omfavne hverandre, håndhilse og bli kjent.

BYGGER BRO: Hilmar Örn Hilmarsson har nettopp fått en klem av Mansoor Ahmad Malik fra Ahmadiyya muslimske samfunn i Hallgrimskirken, mens sogneprest Sigurdur Árni Thórdarson og Frikirken-prest Hjörtur Magni Jóhannsson ser på. De møtes på dialogmøtet i regi av Hemsfridarsamtök Fjölskyldna, i Norge kjent som Moon-sekten. Foto: Silje Rognsvåg
 

Bak i kirkerommet observerer Sigrun Bragadottir og datteren Torunn Arna Gudmundsdottir (13) vennskapsbyggingen.

Hele familien var en gang medlemmer av folkekirken, men så meldte mor og datter overgang til Frikirken fordi de opplevde at den lokale presten var for konservativ i homospørsmålet.

Etterpå fant mor ut at hun ikke trodde på Jesus, men mer på noe åndelig og kontakten med naturen, og meldte seg like godt inn i åsatru-samfunnet. Hun tror ikke på de norrøne gudene, men ser livssynet som en måte å forstå livet på.

– Jeg fant ut at åsatru-fellesskapet legger vekt på relasjonen mellom naturen, menneskene og naturkreftene. Det var mer i tråd med min tro og erfaring, sier Bragadottir.

Ingen crazy tilbeder

Hun avliver turistmyten om at islendinger tror på alver, men vedgår at islendingene unngår å bygge i tuer og fjell der alver visstnok skal bo.

– Naturen har så stor innflytelse på livet vårt, nikker hun.

Datteren avslo å bli med på religionsbyttet. Det er moren fornøyd med. Hun er opptatt av at datteren skal være uavhengig og ha sine egne meninger og tro.

UTMELDT: Sigrun Bragadottir og datteren Torunn Arna Gudmundsdottir (13) meldte seg ut av folkekirken og inn i Frikirken. Så fant Sigrun ut at hun ikke trodde på Jesus, og meldte seg heller inni Åsatru-samfunnet. Foto: Silje Rognsvåg
 

Moren og faren, som fremdeles er i folkekirken, leser bønner som «Vår Far» og et barnevers hver kveld for henne. Datteren sier hun tror på Jesus, og vil konfirmeres i Frikirken i Reykjavik, som nærmer seg 10.000 medlemmer.

– Jeg tilber han ikke sånn «crazy», men tror at Jesus og Gud er som ånder.

– Hva er «crazy» tilbedelse?

– Som at Gud skapte jorden. Det er det ingen vitenskapelig forklaring for. Jeg tror ikke på historien om Adam og Eva. Jeg ønsker å konfirmere meg, men ikke gjøre Jesus til hovedlederen i livet og følge alt han gjør.

– Hvorfor?

– Jeg har ikke en god grunn for det, sier Gudmundsdottir.

De tror det er mange islendinger som er medlemmer i både folkekirken og Frikirken uten å tro på kristendommen.

– De kommer til bryllup og begravelser, men de tar seg ikke tid til å bli med i et annet trossystem eller trekke seg ut. Så er det mange som er fornøyd med å være der.

Sigrun anslår at kun 25 prosent av medlemmene i folkekirken er aktive kirkegjengere.

– Vi er hedninger! Sigrun bryter ut i latter.

– Vi er så hedninger som du kan få blitt!

Påkaller, ber ikke

Tilbake ved åsatru-samfunnets «tempelplass» forteller allsherjargoði Hilmarsson at han påkaller norrøne guder som Tor og Njord under blot og seremonier. Han avviser at åsatru-samfunnet med det tilber gudene.

– Det kommer an på hva du definerer som å tilbe. Det er individuelt. Jeg tror de fleste finner sin egen måte å praktisere det de tror på.

Hilmarsson vil likevel si at han tror på guder som noe overnaturlig, uten at han ber dem om tjenester.

– Men jeg er sikker på at de kan høre oss. Vi ber ikke, i alle fall ikke jeg.

LEDEREN: Hilmar Örn Hilmarsson, yppersteprest for Åsatru-fellesskapet på Island. Foto: Silje Rognsvåg
 

– Men du påkaller gudene. Hvorfor?

– Det kommer an på situasjonen. Det er det gode med å være polyteistisk, du har en spesialist på alle områder. Har du problemer med kjærlighet, påkall Frøya. Trenger du stabilitet, påkall Frigg. Trenger du en trygg reise, påkaller du Njord. Vi bare tenker på dem, har ikke en spesiell måte å tilbe på.

Hilmarsson forklarer at åsatru likner mer på tibetansk buddhisme enn kristendom.

– Buddhisme er av noen definert mer som en filosofi enn religion, der du mediterer og påkaller spesielle krefter. Vi ofrer øl eller kjøtt og deler mat med hverandre. Det er jo på en måte tilbedelse.

Han forteller om at islendinger fra starten av det 2000. århundret gikk tilbake til et panteistisk trossystem, som handler om at Gud er i alt. En kunne mikse hinduisme, spiritualisme, buddhisme og kristendom.

– Min bestemor hadde en buddhastatue som hun ofret druer til, selv om hun så seg selv som kristen.

«Demoniske krefter»

Ypperstepresten er klar over at noen vil være kritiske til det åsatru-tilhengerne driver med.

– Det er nok konservative som ser på oss som manifestasjonen av farlige og demoniske krefter. Men de er høflige nok til å holde den meningen for seg selv, så det bryr meg egentlig ikke. Fundamentalister på nett skriver om åsatru og paganisme som tegn på endetiden og oppfyllelse av bibelske profetier om at folk faller fra Guds nåde og praktiserer det onde.

– Hva tenker du om det?

– Jeg mener det er dritt. I flere hundre år har folk trodd de levde i endetiden, og ingenting har skjedd. Jeg tror rett og slett ikke på trossystemet deres, så det plager meg ikke.