Lovpriser Guds skreddersøm

Hanne Sørmo ante ikke at det gikk an å bli frelst fra rus og elendighet. Nå er hun er bibelskolerektor, og torsdag taler hun på Evangeliesenterets sommerstevne på Østerbo.

Det var ikke noe i bakgrunn og barndom som tydet på at Hanne skulle bli en herjet rusmisbruker. 44-åringen vokste opp på Sula ved Ålesund i en skikkelig familie. Men et menneskeliv kan ta uplanlagte vendinger.

Flott oppvekst

– Jeg hadde en flott oppvekst og kommer fra en fin familie. Alt var egentlig bra, men da jeg var 16-17 år rota jeg meg bort i rus. Det begynte med alkohol, og så gikk jeg videre med hasj, forteller Hanne.

LES: IMI-pastor ofret slipset under åpning av festival

Hun studerte søm og design, men det gikk ofte i helt andre stoffer enn tekstiler. I 20-årsalderen ble de narkotiske stoffene sterkere. Hun gikk etter hvert over til party-dop som amfetamin og ecstacy.

– Men jeg hadde full kontroll. Jeg hadde jobb og gikk på skole, sier hun og forteller om en ukerytme med fast helgefesting i flere år. Etter ble det verre.

– Jeg var blitt rusavhengig, og da måtte jeg ha sterkere stoffer. De siste åra gikk jeg på såkalte opiater, som heroin. Til slutt var jeg langt nede, sier Hanne som ikke ønsker å fortelle så mange detaljer fra det mørkeste kapitlet i rusfortellingen.

Etter fest og moro helg etter helg de tidligste årene, begynte gleden å avta. Abstinensene kom, og det ble livsviktig med daglige doser med dop.

– Det gikk ut over alt, og jeg klarte ikke å beholde jobben eller gå på skole. I syv-åtte år trodde jeg at jeg hadde kontrollen og at jeg kunne slutte når jeg ville. Men saken er at det ville jeg jo ikke. Jeg kom også inn i stadig verre miljøer, for du er jo helst sammen med likesinnede.

Helt nede

12-13 år etter den første leflingen med rusen var Hanne helt nede.

LES OGSÅ: Med sommerjobb for Jesus

Det er da det er godt å ha en mor med hode og hjerte på rett sted. 29 år gammel taues Hanne inn til sosialkontoret i Ålesund.

– Min datter trenger hjelp, sa moren myndig.

– Den gangen, i 2000, fikk jeg valget mellom institusjonen Veksthuset i Molde og Evangeliesenteret. Min kjære mor anbefalte Evangeliesenteret. «Det passer bra, såpass åndelig interessert som du er», sa hun. Jeg var nemlig langt inne i New Age, med tarot-kort og astrologi. Det var mine «åndelige interesser», sier Hanne som i dag mildt sagt går i en helt annen retning.

Ny start

4. januar, 2001 er en avgjørende dag i Hannes liv. Da ankommer hun inntakssenteret i Nordre gate 20 A i Oslo.

– Jeg hadde ingen kjennskap til hva Evangeliesenteret var. Jeg hadde gått på søndagsskolen, men jeg ante ikke at man kunne bli frelst og ta imot Jesus. Det var helt nytt for meg. At du må åpne hjertet ditt, hadde jeg aldri hørt. Jeg visste ikke at det gikk an å bli født på ny, eller at «Gud har en plan for livet ditt! Du kan bli løst og fri! Du kan få en ny start!», som de sa. Jeg hadde masse greier i bagasjen, og her jeg fikk tilbud om å begynne helt på nytt med tilgivelse for all min synd, sier Hanne og smiler over minnene.

– Hvorfor ikke Jesus?

– Med oppvekst på kristelige Sunnmøre hvor det er kirker og bedehus på alle kanter, hadde du ingen fordommer eller motforestillinger?

– Nei, for det var ingen som hadde forkynt evangeliet for meg før. Nå var jeg på inntakssenteret, og dette var det de hadde å tilby meg. Jeg hadde prøvd så mye annet, så hvorfor ikke prøve Jesus, tenkte jeg. Jeg var nysgjerrig.

For Hanne gikk veien videre fra Nordre gate til jentesenteret på Hopen i Sogn og Fjordane.

Mange tidligere rusmisbrukere på Østerbo kan fortelle om herlige frelsesopplevelser der de fylles av Guds Ånd og settes fri fra abstinenser og plager i løpet av sekunder. Hanne er ikke blant dem.

– Jeg opplevde meg ikke løst og fri med en gang. Det skjedde ikke noe spesielt. På min første perm, etter tre måneder på jentesenteret, sprakk jeg. Men da oppdaget jeg at jeg var blitt frelst. Det hadde skjedd noe nytt, og jeg kjente at jeg ikke hadde noe mer i rusmiljøet å gjøre lenger. Jeg opplevde at Jesus kalte på meg. «Jeg er veien sannheten og livet. Du må gå på den veien jeg har for deg». Sannheten, som er Guds Ord, talte til meg, og jeg gikk igjennom tre års rusrehabilitering.

– Livsforvandlende

Underveis – dog med et par tilbakefall til rusen – fullførte Hanne sin videregående utdannelse før hun havnet på Bibelskolen. Skolen holder nå til på Varna i Våler i Østfold, men lå den gangen på Østerbo. Vi møter henne der hvor hun ankom høsten 2002.

– Det opplevde jeg som livsforvandlende. Jeg fikk sitte under en forkynnelse som var levende og virkekraftig. Jeg ble gjenopprettet, og jeg fikk lære Jesus å kjenne.

Etter to år der var ingenting som før – og enda 11 år senere er Hanne fortsatt på bibelskolen som hun aldri kom seg videre fra. Nå er hun sjef for hele skolen. Hun er blitt rektor.

Veien til denne posisjonen startet forsiktig.

– Først fikk jeg en liten tjeneste som teamleder. Vi dro på møter og turer, og jeg ledet teamet og møtene i menighetene vi besøkte, organiserte overnattingen og andre praktiske ting. Etter hvert fikk jeg tittel som lærer på skolen. Så ble jeg klasseforstander, og i 2010 ble jeg rektor og har vært det siden. Jøye meg, det har gått fem år! utbryter Hanne.

Hun opplever denne prosessen som Guds istandsettelse.

– I dag er jeg fri og har et normalt liv, og jeg får være sammen med andre rusmisbrukere og vise dem veien og fortelle dem at det er håp.

– Har det en spesiell betydning for elevene dine at du har samme bakgrunn som dem?

– Ja, jeg tror det. «Der står hun som var rusavhengig, og nå er hun rektor». Det skaper håp og tro, tror jeg. Og Gud gjør ikke forskjell på folk. Han kan hjelpe alle, sier Hanne.

Vil være redskap

– Du er taler på Landsstevnet på Østerbo. Hva snakker du om?

– Jeg prøver å videreformidle hvor utrolig frigjørende det er å bli født på ny. Du blir en ny skapning. Den gamle Hanne er korsfestet. Jeg er som kjeltringen som døde sammen med Kristus, sier Hanne.

Hun tror forsamlingen i Østerbo-hallen er sammensatt. Mange er kristne uten rusbakgrunn, mange er også tidligere rusmisbrukere som allerede har tatt imot Jesus. Noen er midt i prosessen, mens noen ikke har begynt å gå på veien ennå.

– Det sitter kanskje folk her som ikke har sett hvilket frelsesverk Jesus har tilveiebragt for oss. De har et bundet liv. Jeg ønsker å gi noe av det jeg selv har fått slik at andre kan komme ut i frihet. Jeg vil oppmuntre og velsigne slik at mennesker kan få gjenopprettede liv og legedom. Mye av det handler om sinnets fornyelse, at vi må bytte ut løgntanker med Guds tanker, for det er det som står i Guds Ord som er sannheten, og det skjer noe i dem som hører det. Jeg vil være et redskap. Det er det jeg tror Gud har reist meg opp til å være.

Skredder

Rektor Sørmo hadde helt andre planer for sitt liv enn å bli bibelskoleleder. I sin tidligste ungdom utdannet hun seg som skredder med kjole og drakt som spesiale. Hun gikk på designskole og var kommet langt – men fikk aldri fullført studiet. Sett utenfra virket det som mye gikk bra. Hun startet egen skredderbutikk i Oslo og så ut til å lykkes før rusen begynte å ta for store biter av livet hennes. Det ble for mye sikksakk-søm.

Interessen for klær og mote er der fortsatt, men i dag syr hun sjelden, og skredder blir hun ikke igjen.

I stedet tråkler hun sammen andres liv. Det gjelder bare å følge det riktige mønsteret.