Alene, men ikke ensom

Da filosof Lars Fredrik Svendsen utforsket ensomheten var det lite som var slik han hadde trodd på forhånd.

Svendsens tiende «monografi» skulle handle om et økende ensomhetsnivå blant nordmenn. Om hvordan vi var mer ensomme i nord mens folk i sør var mindre ensomme. Om menn som var mer ensomme enn kvinner. Om hvordan de som var mye alene oftere var ensomme, og hvordan de mange aleneboende hadde ført til mer ensomhet. Og ikke minst: Hvordan sosiale medier har erstattet kommunikasjon ansikt til ansikt.

Det var helt til han begynte på researchen.

– Det viste seg at nesten alt jeg trodde jeg visste om ensomhet var feil.

Mangel

Han har skrevet bøker om emner som ondskap, frykt og kjedsomhet. Bøkene er oversatt til 26 språk, og han har ikke problemer med ideer til nye bøker.

– Jeg har en lang skrivekø. Nå har ensomhet lagt og ventet i nesten åtte år, etter at jeg fikk massiv respons på en kronikk om ensomhet i Aftenposten.

Det første som slo ham var mangelen på filosofi om ensomhet i dag. Han måtte gjøre en grundig research og endte altså opp med at hypotesene ble skrinlagt, en etter en.

– Alt jeg hadde tenkt var riv ruskende galt. Men for meg var det en gavepakke. Jeg blir alltid veldig glad når jeg må lære noe nytt.

Tall og fakta

Han er innom noen av de eldre filosofene i boken. Men de treffer ofte ikke blink, forteller han.

– Erfaringen har vært at det ofte er lite opplysende og kan gi et litt galt bilde av hva ensomhet er.

I stedet måtte han gå tungt inn i forskning fra andre felt som samfunnsvitenskap og psykologi.

– Så var utfordringen å lage filosofi basert på den forskningen.

Altså er boken tyngre lastet med tall og fakta enn den gjennomsnittlige filosofiboken.

Overraskende

Men så var det ensomheten da. Det meste taler for at ensomheten her til lands slettes ikke øker. Nivåene ser ut til å være svært stabile.

– Det er jo litt overraskende i og med at det har skjedd en del omveltninger i samfunnet vårt. Det har vært vekst i aleneboende, vi har fått sosiale medier og så videre. Men nivåene ser ikke ut til å forandre seg så veldig.

Overraskende var det også å finne at Norge, et land med låste husdører og nisselua godt ned over øynene, var blant klodens minst ensomme. Land som Hellas, Italia og Portugal, som blir regnet som imøtekommenhetens høyborger, hadde svært høye innslag av ensomhet.

Umiddelbarhet

Ett ord kan ifølge Svendsen forklare de uventede resultatene: Tillit.

– Det er den beste forklaringen jeg mener å ha funnet. Tillit er noe av det absolutt mest avgjørende for om mennesker er ensomme eller ikke.

Såkalt generalisert tillit, altså en tillit til at folk og systemer er til å stole på, står svært sterkt i Norge og Danmark. Vi mener stort sett at folk flest er til å regne med.

– Det gir oss en type umiddelbarhet i omgangen med hverandre. Vi holder ikke hverandre på avstand.

Ifølge Svendsen har ni av ti nordmenn innstillingen om at folk flest er til å stole på. Fire av ti italienere mener det samme. Det gjør noe med interaksjonen, sier han.

– Tillit forklarer ikke alt, men det er en veldig viktig faktor.

Flere faktorer

Svendsen vil ikke peke ut én enkelt forklaring på at nordmenn stoler på hverandre. Han nevner en solid rettsstat, lavt korrupsjonsnivå, høy frivillighet og ikke for store forskjeller.

– Men det er en masse faktorer som spiller inn når man skal forklare hvorfor det har blitt slik.

– Er det høye tillitsnivået også stabilt?

– Selvsagt skjer det ting innimellom som svekker tilliten. Finanskrisen skapte økt mistillit til finanssektoren. Men den generaliserte tilliten er stabil, og det ser det ut til at den har vært siden før velferdsstaten.

Mer enn antall

Etter sin filosofiske nærkamp med ensomheten sitter Svendsen igjen med hvor viktig det er å skille klart mellom det å være ensom og det å være alene. Gruppen av mennsker som oppgir at de er ensomme er nemlig ikke mer alene enn gruppen som oppgir at de ikke er ensomme.

– Ensomhet handler ikke om antall mennesker man har rundt seg, men om man får oppfylt behovet for tilknytning, sier Svendsen.

Fysisk smerte

Ifølge Svendsen er ensomhet en følelse av smerte. Og ikke en teoretisk følelse, men en faktisk smerteopplevelse.

– Faktisk følger den de samme nervebaner som fysisk smerte. Ensomhet er en følelse av smerte eller ubehag som forteller oss at behovet vårt for tilknytning til andre ikke er tilfredsstilt.

Mennesker kan bære på denne smerten til tross for at de er omgitt av mennesker som elsker dem. Mens andre kan tilbringe nesten all sin tid alene uten å være nevneverdig plaget av ensomheten.

– De som opplever ensomhet har kanskje et større behov for tilknytning. Eller de har vansker med å knytte seg til de menneskene de faktisk har rundt seg.

Lav tillit

Igjen dukker ordet tillit opp. Svendsen ser nemlig at noen personlighetstrekk er mer tydelige hos de ensomme.

– De har lavere tillit til andre. Barn som er blitt fortalt at de ikke skal stole på fremmede har høyere ensomhetsnivåer som voksne, sier han.

De ensomme kan også beskrives som en slags sosiale perfeksjonister. De legger listen høyt for hva som er tilfredsstillende sosial omgang og er mer kritiske i vurderingen av seg selv og andre enn de som ikke er ensomme.

– I sosiale grupper blir de som beskriver seg selv som ensomme oppfattet mer negativt enn de som ikke gjør det. Og de andre ensomme i gruppen er de klart mest negative i den vurderingen.

God ensomhet

Ensomhet kommer ifølge Svendsen i gode og dårlige varianter. Mennesket har behov for det sosiale, men kan også ha godt av å være for seg selv.

– Vårt største problem er ikke at det er blitt så mye av den negative ensomheten, men at det er så lite av den gode. Alle lukene og pausene i livet fylles opp av smarttelefoner og annet, der man før ville måtte forholde seg til seg selv.

Han tror mangelen på god ensomhet har gjort oss dårligere til å håndtere den.

– Svaret er å klare å snu en dårlig ensomhet til noe godt. Vi må tåle ensomheten i en viss utstrekning. Ingen av oss er selvtilstrekkelige. Vi behøver andre, og vi behøver å behøves, sier han. Likevel er det viktig å utvikle en relativ selvtilstrekkelighet. Du må evne å hvile deg på deg selv.

Som Kristus

Han har ikke funnet forskning som lar ham si noe om religionens rolle i ensomhet. Men han finner temaet i Bibelen.

– Hvem er mer ensom enn Kristus på korset? Og Job, så uendelig forlatt.

Han tror Jesus’ praksis med å trekke seg tilbake med jevne mellomrom kan være et godt forbilde.

– Men bare av og til, ikke hele tiden. Vi trenger å trekke oss litt unna og gjøre opp et slags regnskap overfor seg selv. Det er et behov som melder seg i 11-årsalderen. Men det nytter ikke å forklare en seksåring om den gode ensomheten, ler han.