Det nytter - om det ser aldri så håpløst ut
Misjonsbefalingen forteller oss ikke bare at vi skal gå ut og gjøre folk til disipler. Den sier også at Jesus vil være med oss alle dager.
Da naturforskeren Charles Darwin var vendt hjem fra sin første tur til Tierra del Fuego, en øygruppe på sørspissen av Sør-Amerika, fortalte han at folkene der var de mest degraderte og håpløse i verden.
Vidare skal han ha erklært at han «heller ville forsøke å sivilisere hundene på gaten enn de folkene der».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette fikk en ung mann ved navn Tom Bridges høre. Og han ikke bare hørte, han handlet. Han tilbød seg å reise som misjonær til Tierra del Fuego og dro også ut for å leve blant disse menneskene som ble regnet for å være «de laverestående mennesker på jordens overflate».
Det eneste verdifulle eiendelen Bridges hadde med seg var Bibelen.
Tolv år etter sin første tur kom Charles Darwin på nytt til Tierra del Fuego. Da han steg i land, hørte han en underlig lyd. Det ringte til morgengudstjeneste i landsbyen, og han fikk se folk i flokkevis på vei til kapellet.
I tillegg fikk han se at de nå hadde mange av sivilisasjonens goder. Gud hadde brukt en mann og en Bibel til å utrette dette underet.
Misjonsbefalingen forteller oss ikke bare at vi skal gå ut og gjøre folk til disipler. Den sier også at Jesus vil være med oss alle dager.
Og at Guds ord er virkekraftig ser vi av Jes. 55:11. Der står det: «slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.»
