Trygve er trygg i troen

Hedmarkingen Trygve Slagsvold Vedum ber hver dag. Også for sine politiske motstandere.

Han har vært land­bruks- og mat­mi­nis­ter i det rødgrønn­ne sam­ar­bei­det siden han tok over for parti­kol­le­ga Lars Peder Brekk 18. juni i fjor. Inn i re­gje­rin­gen har han med seg ho­ved­be­grun­nel­sen for å drive med po­li­tikk: For­val­ter­tan­ken.

- For­val­ter­tenk­nin­gen er ve­sent­lig i mitt po­li­tis­ke liv. På Stor­tin­get sit­ter vi noen år og skal over­late sam­fun­net i litt bedre stand til de som kom­mer etter oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les flere saker fra Senterpartiets landsmøte

- Det er det samme med gar­den min. Jeg bor i et hus fra 1790, med all den his­to­ri­en i veg­ge­ne og tra­di­sjo­ner det in­ne­bæ­rer. Det er en grunn­tan­ke og grunn­ver­di og det gir trygg­het for fram­ti­da. For­val­ter­tan­ken lig­ger til grunn for ar­bei­det som land­bruks­mi­nis­ter også og den er sen­tral både hos oss og hos Kris­te­lig Folke­par­ti, sier Trygve Slags­vold Vedum.

På veien mel­lom to stor­tings­pe­rio­der for­svant mel­lom­nav­net hans. Fire navn ble for mye å ta på en pust for vel­ge­re og jour­na­lis­ter og Mag­nus ble satt på side­lin­jen før val­get i 2009, i hvert fall for en tid.

Det som ikke er blitt borte på veien er troen. Troen har vært med Tryg­ve hele livet:

- Jeg har en grunn­fes­tet tro i meg og har fått med meg en grunn­tone i livet fra jeg var bitte liten slik at troen er der uan­sett. Hel­dig­vis har barne­tro­en slått rot og det er jeg vel­dig glad og takk­nem­me­lig for. Og dette prø­ver jeg å vi­dere­føre til de to jen­te­ne mine.

Land­bruks­mi­nis­te­ren mener han så langt har hatt et vel­dig bra liv, nes­ten uten ned­tu­rer.

- Det har vært liten mot­stand. Jeg har vokst opp i et hjem med en far som har hatt et grunn­leg­gen­de motto for livet: Enten så går det eller så går det over. På den måten har jeg vokst opp med en lys livs­hold­ning. Far var roms­lig og kjær­lig­he­ten fra mor var stor.

Vi møter en for­sin­ket Slags­vold Vedum i en del av stor­tin­gets ka­fe­te­ria like før påske. Han har lovet an­dakts­grup­pa i na­sjo­nal­for­sam­lin­gen å for­tel­le om tro og livs­ver­di­er. Og det gjør han i en halv­time, i sam­ta­le med Geir Hellje­sen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Land­bruks- og mat­mi­nis­te­ren sier at for troen er påska den vik­tigs­te krist­ne høy­ti­den. Men for ham per­son­lig er jula den vik­tigs­te.

- Jeg er vel­dig tra­di­sjons­ori­en­tert som type og da er roen i jule­høy­ti­den, og sam­ti­dig det som fore­går i kir­ken vel­dig vik­tig. Det som skjer i kir­ken fore­går i de samme rom­me­ne og på de samme da­ge­ne slik som også min olde­far og tipp­olde­far opp­lev­de.

- Jeg er en per­son som tvi­ler mye, men det å få lov til å være en del av det fel­les­ska­pet gir meg trygg­het og for­ank­ring. Selv om jeg tvi­ler mye så gir det å være en del av noe stør­re en trygg­het.

- Når vi rei­ser oss og syn­ger Dei­lig er jor­den, så ten­ker jeg på at beste­fa­ren min gjor­de ak­ku­rat det samme på den samme ben­ken. Det gir meg mye. Og jeg håper at un­ge­ne mine kom­mer til å gå inn i den samme tra­di­sjo­nen, at selv om de tvi­ler mye så kan de li­ke­vel være tryg­ge fordi Gud er mye stør­re enn den tvi­len man bærer på, kon­stan­te­rer toppo­li­ti­ke­ren.

Tryg­ve Slags­vold Vedum mener at det verdi­grunn­la­get han byg­ger livet sitt på også pre­ger hans po­li­tis­ke inn­sats. Fullt og helt.

- Det er der­for vi dri­ver med po­li­tikk. Troen lig­ger til grunn for alt jeg gjør. Det er mye makt­kamp og ky­nis­me ute og går, jeg men håper at en har noen ver­di­er som lig­ger fast, sier stats­rå­den som også tror fullt og fast på vik­tig­he­ten av at både troen og kir­ken er syn­li­ge i det of­fent­li­ge rom:

- Jeg er blant dem som mener at det er vik­tig at kirke og tro er til stede i det of­fent­li­ge rom fordi det gir mange av oss en for­ank­ring også som sam­funn. Det viser at vi har et verdi­fun­da­ment.

- Vi er i en bryt­nings­tid der det er spørs­mål om hvor ty­de­li­ge vi tør å være på at vi vil bygge på et kris­tent fun­da­ment som sam­funn. Jeg er opp­tatt av det og prø­ver på de ste­de­ne jeg er å være ty­de­lig. Jeg opp­le­ver dis­ku­sjo­nen litt blan­det, men jeg synes at vi som har et kris­tent stå­sted som po­li­ti­ke­re må tørre å løfte det fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Land­bruks­mi­nis­te­ren til­hø­rer som kjent det par­ti­et som kjem­pet mest inn­bitt mot å skil­le kir­ken fra sta­ten. Hans mot­stand byg­ger først og fremst på frykt for at kir­ken skul­le få mind­re plass i det of­fent­li­ge rom. - Jeg stem­te også til slutt for et skil­le men jeg fryk­ter at det skal gjøre kir­ken grad­vis mind­re syn­lig i rom­met rundt oss.

- Det jeg ikke har for­stått er at de som er kon­ser­va­ti­ve krist­ne er så opp­tatt av et skil­le. For alle vi som tror på Jesus vil jo ha flest mulig til kir­ken.

- Jeg har tenkt vel­dig prak­tisk: Fordi jeg øns­ker at flest mulig skal komme til kir­ken må jeg lage ters­ke­len la­vest mulig. Det som er så fint der jeg bor er at det nes­ten ikke er noen som sier de tror, men nes­ten alle går i kir­ken på de vik­tigs­te da­ge­ne i livet. Det blir jeg glad for. Det er flott, smi­ler Slags­vold Vedum.

På spørs­mål om hvor­dan han ser for seg en fram­ti­dig in­klu­de­ren­de folke­kir­ke, skilt fra sta­ten, sva­rer stats­rå­den kon­tant:

- Vi må sørge for at det ikke blir kost­na­der eller for­plik­tel­ser knyt­tet til det å gå i kir­ken. Det er det noen som øns­ker. Vi må sørge for å ha en så god fi­nan­sie­rings­ord­ning for kir­ken at vi har kir­ker over hele Norge.

- Anne Enger prø­ver å inn­føre be­gre­pet «Den kul­tu­rel­le grunn­mu­ren» i den ut­red­nin­gen hun har le­vert, og det gle­der meg at det er helt en­stem­mig­het i om­ta­len av kir­ken som en del av denne grunn­mu­ren. Nes­ten et­hvert sam­funn i Norge har en kirke, og det kan bli en ut­ford­ring å holde døra åpen også i fram­ti­den, fordi en ny fi­nan­sie­rings­ord­ning kan føre til at en­kel­te kir­ker blir faset ut, ad­va­rer den dis­trikts­venn­li­ge sen­tral­po­li­ti­ke­ren.

Men han har også tan­ker om hva kir­ken skal være for den en­kel­te krist­ne, for det en­kel­te kirke­med­lem, ham selv in­klu­dert:

- Det er en men­nes­ke­lig svak­het at vi døm­mer andre har­de­re enn oss selv. Det prø­ver jeg å gjøre noe med i mitt eget liv. Men vi må bare sørge for at kir­ken fram­står som raus og åpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Selv om vi prø­ver å gjøre vårt beste og li­ke­vel fei­ler, kan vi hvile i at det står en raus Gud bak oss, og der må vi som krist­ne prøve å fram­stå som rause. Det er for ek­sem­pel ingen mot­set­ning mel­lom det å være raus og det å ha et annet abort­syn enn mange andre.

- Jeg tør nes­ten aldri de­bat­te­re abort så lenge jeg vet at jeg ikke får gjen­nom­slag for stand­punk­tet. Det sårer mer enn det gav­ner. Jeg synes slike ting er vel­dig vans­ke­li­ge, inn­røm­mer stats­rå­den.

Odels­gut­ten har med seg et sterkt håp om evig liv, også det en arv fra tid­li­ge­re ge­ne­ra­sjo­ner. Han tror også fullt og fast på en kjær­lig og barm­hjer­tig Gud.

- Det er noe av grunn­mu­ren min. Men det er også blant de be­gre­pe­ne som gir meg noen over­ras­kel­ser. For det er noen krist­ne sier at det er en me­ning med alt som skjer.

- Jeg kla­rer ikke å se det.

- For det skjer så utro­lig mye bru­talt i denne ver­den, og jeg kan ikke sette Gud inn i en slik sam­men­heng fordi det er så utro­lig ubarm­hjer­tig det som skjer.

- Som ung tenk­te jeg også mye på dette med to ut­gan­ger på livet. Men hvis det er en kjær­lig Gud så kan det ikke være slik at jeg, som har vært så hel­dig å vokse opp i et kris­tent hjem og fått dette med meg fra star­ten av skal gå en vei mens ka­me­ra­ten min som ikke har gjort det det, skal ende et annet sted.

- Sys­te­met kan ikke være sånn. Jeg har en grunn­leg­gen­de tro på en kjær­lig og barm­hjer­tig Gud i bun­nen som har en raus­het over­for våre svak­he­ter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I flere sam­men­hen­ger har den jord­nære stats­rå­den ut­tal­te at han har Jesus som for­bil­de for liv og ar­beid. Slags­vold Vedum peker spe­si­elt på frel­se­rens vilje til å opp­søke men­nes­ker som ikke sto så vel­dig høyt på sam­funns­sti­gen.

- Vi som stats­rå­der går i et miljø med mye prakt og le­der­po­si­sjo­ner. Men måten han møtte folk på, spe­si­elt de som ble ugle­sett av sam­fun­net, det vil jeg ha som for­bil­de selv om det er vel­dig vans­ke­lig å klare det og opp­søke dem i slike rol­ler som vi har nå.

Mi­nis­te­ren sier at det er en trygg­het for ham at det er na­tur­lig å be hver dag. Han ber også for po­li­tis­ke mot­stan­de­re og mener vi er utro­lig hel­di­ge i Norge som kan han gode kon­tak­ter og ven­ner på tvers av parti­gren­se­ne.

Han tror også på at der­som vi kla­rer å være rause mot folk så har vi gjort noe godt.

- Vi må prøve å være litt rause mot hver­and­re også i po­li­tik­ken. Da får vi det alle litt bedre.

- Jeg synes det er vel­dig synd at ikke KrF skal være sam­men med oss på en stund. Vi som er de li­kes­te av alle. Men jeg re­spek­te­rer at de har tatt et annet valg.

- Og så håper jeg at vi noen gan­ger tør å heve oss over det po­li­tis­ke spil­let og i ste­det løfte fram ver­di­er.

DAGEN

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Trygve (Magnus) Slagsvold Vedum

Landsbruks- og matminister i den rødgrønne koalisjonsregjeringen

2 nestleder i Senterpartiet fra 2009 og innvalgt på Stortinget fra Hedmark.

34 år, gift med Cathrine, to barn

Fra Hamar

SYV KJAPPE: