En festival vil bli større, en vil bli litt mindre
Del
Et gjenforent metallband som en av hovedattraksjonene. Rusfritt arrangement. Jesu nærvær. Der stopper likhetene mellom festivalene Skjærgårds og SÅ2014.

Dette skjer i sommer: Sjekk Stevneguiden.no

Mens Skjær­gårds Music and Mis­sion fes­ti­val star­tet som Skjær­gårds­gos­pel i 1981, star­tet for to år siden (og het da selv­sagt SÅ2012).

Skjær­gårds har i år har 9 sce­ner, 40 kon­ser­ter og 30 se­mi­na­rer.   SÅ2014 ser det som sitt mål å ha mind­re pro­gram i år.

Skjær­gårds ar­ran­ge­res av en stif­tel­se i sam­ar­beid med flere etab­ler­te krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner, der­iblant Acta/Nor­mi­sjon og FRIBU/Fri­kir­ken. SÅ2014 ar­ran­ge­res av folk i og uten­for mil­jø­et i Sub Church, en al­ter­na­tiv­me­nig­het i Oslo.

Erik Wess­man re­pre­sen­te­rer sta­ben bak Skjær­gårds , mens navne­bror Erik Alex­an­der Rav­nås Aamo er PR-an­svar­lig for SÅ2014.

Vi stil­te dem noen ær­li­ge spørs­mål.

Behov for fes­ti­va­ler?

-Tren­ger vi egent­lig egne krist­ne mu­sikk­fes­ti­va­ler i vår tid, Wess­man?

- Ja, det tren­ger vi! For det førs­te fin­nes det vel­dig mange bra band som har et bud­skap om Guds kjær­lig­het og hvor målet med mu­sik­ken er at flere skal få møte Jesus.

- Denne typen ar­tis­ter får van­lig­vis ikke plass på verds­li­ge fes­ti­va­ler. For det andre tren­ger ung­dom denne typen fora­er hvor de kan møtes, bli sett, in­spi­rert og ut­ford­ret, og bli in­tro­du­sert for ulike ar­tis­ter som for­mid­ler noe po­si­tivt med mu­sik­ken sin. For det tred­je tror vi kris­ten-Nor­ge tren­ger Skjær­gårds. Vi sam­ler hvert år tu­sen­vis av unge fra alle tros­sam­funn, og har et klart fokus på det som sam­ler alle krist­ne.

- Aamo, vi har jo Skjær­gårds, så treng­te Norge enda en fes­ti­val?

- Ja! Da vi star­tet var det ut i fra en idé om å skape en an­ner­le­des fes­ti­val enn det som al­le­re­de fan­tes av krist­ne fes­ti­va­ler og lei­rer. Målet var å samle men­nes­ker i ulike aldre som hadde en for­kjær­lig­het til sub­kul­tu­rer innen mu­sikk, bil­led­kunst, skrive­kunst og livs­stil. Sub Church ar­ran­ger­te DP-fes­ti­va­len fram til be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let, og flere sav­net å ha et fel­les sam­lings­punkt på som­mer­en.

Stør­re og mind­re

- Wess­man, hva er den størs­te for­skjel­len på Skjær­gårds i dag og for tyve år siden?

- Om­fan­get på fes­ti­va­len har økt be­trak­te­lig. Den tek­nis­ke pro­duk­sjo­nen har også blitt mye stør­re. Sam­ti­dig mener vi at fo­ku­set på evan­ge­li­et er enda ty­de­li­ge­re enn det har vært tid­li­ge­re. Vi sier at fes­ti­va­len skal være Je­sus­nær, sam­len­de og mo­ti­ve­ren­de. Vi mener at vi le­ve­rer en fes­ti­val av yp­pers­te klas­se, men synes at vi lyk­kes først når del­ta­ker­ne går hjem fra fes­ti­va­len med et klart ønske om å leve i re­la­sjon til den le­ven­de Gud.

- Si­den Så2014 er en fersk fes­ti­val, er det noe dere lærte for­ri­ge gang som får dere til å gjøre ting an­ner­le­des i år, Aamo?

- Sist gang hadde vi et vel­dig godt pro­gram, men det ble litt for stort og for mye. Vi har gått ned på an­tall kon­ser­ter og stør­rel­se på sce­ner, og lagt inn bedre tid mel­lom pro­gram­pos­te­ne. Dette for å gi mer plass til so­si­alt sam­vær og va­ria­sjon i fes­ti­val­pro­gram­met.

Stor tak­høy­de

- Hva blir høyde­punk­tet på årets Skjær­gårds, Wess­man?

- De fles­te av våre del­ta­ke­re sier at to­tal­pak­ka er det beste med Skjær­gårds. Vi er enige med dem i det. Det skjer utro­lig masse for­skjel­li­ge på Ris­øya under fes­ti­va­len, men det å være med på «The best fes­ti­val this side of Hea­ven» er det som hvert år gjør at det krib­ler eks­tra i magen når det nær­mer seg uke 27.

- Aamo, dere er en liten fes­ti­val hvor mange kjen­ner hver­and­re. Er det plass til Stine fra Dom­bås, som ikke kjen­ner noen, men som bare vil høre Extol?

- Det har vært et mål at ak­ku­rat sånne som Stine skal føle seg hjem­me. Kan­skje fin­ner hun ut at det er mange like­sin­ne­de, med for­kjær­lig­het for me­tall og Jesus. Vi er en liten fes­ti­val, men har stor tak­høy­de og mange hyg­ge­li­ge men­nes­ker. Dess­uten er SÅ en dug­nads­fes­ti­val, noe som vil si at alle del­ta­ke­re må drive med dug­nad på en eller annen måte. Her blir Stine ga­ran­tert kjent med noen, enten det er mens hun kut­ter salat på kjøk­ke­net eller går natte­vakt med en kjekk pun­ker.

Dette skjer i sommer:  Sjekk Stevneguiden.no

Dagen