En festival vil bli større, en vil bli litt mindre

Et gjenforent metallband som en av hovedattraksjonene. Rusfritt arrangement. Jesu nærvær. Der stopper likhetene mellom festivalene Skjærgårds og SÅ2014.

Dette skjer i sommer: Sjekk Stevneguiden.no

Mens Skjær­gårds Music and Mis­sion fes­ti­val star­tet som Skjær­gårds­gos­pel i 1981, star­tet SÅ for to år siden (og het da selv­sagt SÅ2012).

Skjær­gårds har i år har 9 sce­ner, 40 kon­ser­ter og 30 se­mi­na­rer. SÅ2014 ser det som sitt mål å ha mind­re pro­gram i år.

Skjær­gårds ar­ran­ge­res av en stif­tel­se i sam­ar­beid med flere etab­ler­te krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner, der­iblant Acta/Nor­mi­sjon og FRIBU/Fri­kir­ken. SÅ2014 ar­ran­ge­res av folk i og uten­for mil­jø­et i Sub Church, en al­ter­na­tiv­me­nig­het i Oslo.

Erik Wess­man re­pre­sen­te­rer sta­ben bak Skjær­gårds, mens navne­bror Erik Alex­an­der Rav­nås Aamo er PR-an­svar­lig for SÅ2014.

Vi stil­te dem noen ær­li­ge spørs­mål.

Behov for fes­ti­va­ler?

-Tren­ger vi egent­lig egne krist­ne mu­sikk­fes­ti­va­ler i vår tid, Wess­man?

- Ja, det tren­ger vi! For det førs­te fin­nes det vel­dig mange bra band som har et bud­skap om Guds kjær­lig­het og hvor målet med mu­sik­ken er at flere skal få møte Jesus.

- Denne typen ar­tis­ter får van­lig­vis ikke plass på verds­li­ge fes­ti­va­ler. For det andre tren­ger ung­dom denne typen fora­er hvor de kan møtes, bli sett, in­spi­rert og ut­ford­ret, og bli in­tro­du­sert for ulike ar­tis­ter som for­mid­ler noe po­si­tivt med mu­sik­ken sin. For det tred­je tror vi kris­ten-Nor­ge tren­ger Skjær­gårds. Vi sam­ler hvert år tu­sen­vis av unge fra alle tros­sam­funn, og har et klart fokus på det som sam­ler alle krist­ne.

- Aamo, vi har jo Skjær­gårds, så treng­te Norge enda en fes­ti­val?

- Ja! Da vi star­tet var det ut i fra en idé om å skape en an­ner­le­des fes­ti­val enn det som al­le­re­de fan­tes av krist­ne fes­ti­va­ler og lei­rer. Målet var å samle men­nes­ker i ulike aldre som hadde en for­kjær­lig­het til sub­kul­tu­rer innen mu­sikk, bil­led­kunst, skrive­kunst og livs­stil. Sub Church ar­ran­ger­te DP-fes­ti­va­len fram til be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let, og flere sav­net å ha et fel­les sam­lings­punkt på som­mer­en.

Stør­re og mind­re

- Wess­man, hva er den størs­te for­skjel­len på Skjær­gårds i dag og for tyve år siden?

- Om­fan­get på fes­ti­va­len har økt be­trak­te­lig. Den tek­nis­ke pro­duk­sjo­nen har også blitt mye stør­re. Sam­ti­dig mener vi at fo­ku­set på evan­ge­li­et er enda ty­de­li­ge­re enn det har vært tid­li­ge­re. Vi sier at fes­ti­va­len skal være Je­sus­nær, sam­len­de og mo­ti­ve­ren­de. Vi mener at vi le­ve­rer en fes­ti­val av yp­pers­te klas­se, men synes at vi lyk­kes først når del­ta­ker­ne går hjem fra fes­ti­va­len med et klart ønske om å leve i re­la­sjon til den le­ven­de Gud.

- Si­den Så2014 er en fersk fes­ti­val, er det noe dere lærte for­ri­ge gang som får dere til å gjøre ting an­ner­le­des i år, Aamo?

- Sist gang hadde vi et vel­dig godt pro­gram, men det ble litt for stort og for mye. Vi har gått ned på an­tall kon­ser­ter og stør­rel­se på sce­ner, og lagt inn bedre tid mel­lom pro­gram­pos­te­ne. Dette for å gi mer plass til so­si­alt sam­vær og va­ria­sjon i fes­ti­val­pro­gram­met.

Stor tak­høy­de

- Hva blir høyde­punk­tet på årets Skjær­gårds, Wess­man?

- De fles­te av våre del­ta­ke­re sier at to­tal­pak­ka er det beste med Skjær­gårds. Vi er enige med dem i det. Det skjer utro­lig masse for­skjel­li­ge på Ris­øya under fes­ti­va­len, men det å være med på «The best fes­ti­val this side of Hea­ven» er det som hvert år gjør at det krib­ler eks­tra i magen når det nær­mer seg uke 27.

- Aamo, dere er en liten fes­ti­val hvor mange kjen­ner hver­and­re. Er det plass til Stine fra Dom­bås, som ikke kjen­ner noen, men som bare vil høre Extol?

- Det har vært et mål at ak­ku­rat sånne som Stine skal føle seg hjem­me. Kan­skje fin­ner hun ut at det er mange like­sin­ne­de, med for­kjær­lig­het for me­tall og Jesus. Vi er en liten fes­ti­val, men har stor tak­høy­de og mange hyg­ge­li­ge men­nes­ker. Dess­uten er SÅ en dug­nads­fes­ti­val, noe som vil si at alle del­ta­ke­re må drive med dug­nad på en eller annen måte. Her blir Stine ga­ran­tert kjent med noen, enten det er mens hun kut­ter salat på kjøk­ke­net eller går natte­vakt med en kjekk pun­ker.

Dette skjer i sommer: Sjekk Stevneguiden.no

Dagen