– Overgrep å få en prest på døren

Generalsekretær Kristin Mile 
i Human-Etisk Forbund vil bytte ut 
sykehusprester med filosofer og psykologer.

Vi er på Litteraturhuset i Bergen. Det er fullt i benkeradene. Foran forsamlingen sitter en biskop, en humanist og en spaltist.

Samtalen mellom Kristin Mile og biskop Halvor Nordhaug inngår i serien «På troen løs».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bjørgvin-biskopen møter forskere, ateister og samfunndebattanter til samtaler om tro på litteraturhuset i Bergen. Initiativet kommer fra biskopen selv, og denne kvelden sitter han overfor generalsekretæren i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Temaet er «Religionens plass i det offentlige rom».

Offentlige institusjoner

Diskusjonen dreies raskt inn på prestenes rolle i militæret og på sykehus. Biskop Nordhaug sier at sykehusprester spiller en viktig rolle både med terapi og som rådgivere i moralske spørsmål.

Kristin Mile viser derimot til at St. Olav Hospital i Trondheim har hatt stor suksess med en livssynsnøytral «samtalepartner».

– Hun har en verdifull kompetanse på dette området, sier Mile.

– Flere har benyttet seg av dette tilbudet. De kan diskutere de samme vanskelige spørsmålene med pasientene, sier Mile.

– Bruk filosofer

En kvinne i publikum spretter opp og stiller spørsmål ved kvalifikasjonene til dem som skal fylle plassene til sykehusprestene.

– Vi er så opptatt av titler i vår tid. Jeg ville blitt urolig hvis jeg la meg ned på et operasjonsbord og fikk beskjed om at jeg ikke vil bli behandlet av en kirurg, men at mannen er fryktelig god til å skjære, sier hun fra salen, men henvisning til samtalepartnerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De som er samtalepartnere kan for eksempel ha bakgrunn som psykologer eller filosofer, svarer Kristin Mile.

– Det er en svært dårlig idé, utbryter en filosof i salen til latter fra de oppmøtte.

Prestetjeneste

Generalsekretæren i Human-Etisk Forbund stiller spørsmål ved hvilke kvalifikasjoner prester har for å gi terapi til mennesker som ikke tror.

– Det forventes at man skal kunne møte mennesker der de er, svarer Bjørgvin-biskopen.

Den siste uken har Human-Etisk Forbund løftet frem saken om forskjellsbehandling i bevilgninger til Den norske kirke og andre trossamfunn. Kristin Mile ønsker ikke at kristendommen får en slags priviligert posisjon, og viser til at prester for eksempel har oppgaven med å levere dødsbudskap til familier.

– For mange kan det oppleves som et overgrep hvis det er en prest som kommer på døren, sier Mile og legger til:

– Dette er politiets ansvarsområde som de har skjøvet over på prestetjenesten.

Flere saker

Spaltist og aviskommentator i Vårt Land og Bergens Tidende, Håvard Nyhus, er moderator. Han trekker frem at det har vært flere store debatter med utgangspunkt i «Religionens plass i det offentlige» bare den siste måneden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han nevner blant annet korsnektelsesaken, spørsmålet om skolegudstjeneste og sist i rekken: spørsmålet om skolen må spørre om signatur fra foreldrene for å ha juletregang.

Kristin Mile forteller at hun selv tar med barna til både moskéer, kirker og synagoger, men bare mens det ikke foregår religiøse markeringer.

– Blir ikke det litt som å dra på fotballstadion uten at det spilles fotballkamp, spør Håvard Nyhus tilbake.

Aktuelt tema

Dagen tok tidligere tak i spørsmålet om kors på flyktningmottak.

Etter press fra blant andre Hadia Tajik (Ap) og Hans Olav Syversen (KrF) snudde UDI i saken.

Biskop Halvor Nordhaug synes det er greit at UDI skifter kurs i dette spørsmålet, men mener likevel at det finnes unntak:

– På permanente mottak mener jeg at det ikke tjener kirkens interesse at det skal være kristne symboler i for eksempel matsalen.

– Må utøves forstand

Tirsdag skrev Dagen om at Arendal kommune kan forby høytalerbruk for kristne arrangementer. Pål Koren Pedersen (V), leder for komité for kultur, miljø og næring, begrunnet høytalernekten med at «Trosfrihet også er friheten til å ikke la seg eksponere for religiøs handling», ifølge Agderposten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bjørgvin-biskopen mener de samme reglene bør gjelde for politiske og religiøse arrangementer. Han trekker likevel en linje, og mener at menigheter bør ta hensyn til dem som hører på.

– Det skal være like rettigheter for alle, men det må utøves vett og forstand, sier biskop Nordhaug.