Vranglære. Det store frafallet

I Det gamle testamentet utvalgte Gud Moses som leder for sitt folk. Alle som bekjenner seg som kristne må derfor også i dag lytte til hans ord.

Jesus selv henviser flere steder til Moses i det nye testamentet. I Johs. 5. 46-47. «For hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg, for det er om meg han har skrevet, men tror dere ikke hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»

I Luk. 16. 19-31 forteller Jesus om fortapelsen. Han sier i vers 31: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om noen står opp fra de døde».

Vi ser i dag at vårt lands biskoper har enstemmig forlatt Guds bud og lager sine egne tankebygninger direkte imot Guds ord når de for eksempel vier homofile og lesbiske par, velsigner dem og proklamerer at de er rette ektefolk.

Dessverre har mange proster, prester og andre kristenledere og kristenfolk blitt besatt av samme villfarelsen, mens en stor del av prestestanden og kristenfolket lider i sin sjel når de ser villfarelsen og vranglæren som gjennomsyrer den norske kirke.

I Mark. 7. 7-9 sa Jesus: «Men de dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.» I Matt. 4.17 står det: «Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: ‘Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær’». I Mark. 6. vers 7 og 12 sendte Jesus ut to og to disipler: «Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg».

Slik forkynnelse ville ikke sadukeerne og fariseerne høre. Derfor motarbeidet de Jesus alt de kunne, og fikk ham til slutt dødsdømt og korsfestet. Konklusjonen av datidens religiøse lederes motstand mot Jesus var at de gikk fortapt.

For Jesus sier i Matt. 5. 20: «For jeg sier dere: Dersom deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere ingenlunde inn i himlenes rike. Så langt vi kan se i Bibelen var det bare en av fariseerne som ble frelst.

Det var Nikodemus som vi leser om i Johs. 3. kapittel, han fikk nok forståelsen at Jesus var Messias og tok imot frelsen og ble født på ny. Jesus fremholdt med sterke ord til Nikodemus, at uten at noen blir født på ny kan han ikke komme inn i Guds rike.

Så tilbake til Guds utvelgelse av Moses. Gud sier i 4. Mos. 12. 7-8: «Men så er det ikke med min tjener Moses, han er tro i hele mitt hus. Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse.»

4. Mos. kapittel 16. viser klart at når det gjelder åndelige beslutninger skal man ikke følge et flertall, men se etter hva Guds ord sier. I dette kapittel er Moses’ ord Guds ord. I kap. 16.2 «De trådte frem for Moses, og sammen med 250 menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn. De flokket seg sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nå får det være nok; Hele menigheten er hellig, alle sammen og Herren er midt iblant dem, hvorfor ophøier dere dere da over Herrens menighet?»

Det som her skrives kan i stor grad sammenlignes med det som i våre dager skjer i Den norske Kirke. Kirkerådet og Åpen folkekirke trosser Guds ord og innfører grov vranglære i kirken og kirken er derfor blitt en løgnkirke. Innen alle kristne kirker og menigheter er det Guds ord som vi har i Bibelen som skal være veiviser i åndelige beslutninger og ikke flertallsvoteringer.

Flere gudfryktige prester som vil forkynne og følge Guds ord er blitt avskjediget i Den norske kirke. Blant disse er Børre Knudsen, Per Kørner, Ludvig Nessa, Olav Berg Lyngmo, Finn Indrebø og Einar Bryhn mest kjent. Og nå har biskop Sommerfeldt i Borg advart alle prostene om at den mangeårige tidligere leder for Ungdom i Oppdrag ikke må få tale i noen kirker i Borg. Kan det bli stort verre?

Vi troende må alle gå inn og be inderlig til Gud om at han må styrke alle sanne troende prester og at landet må få en ny og gudfryktig kirkeledelse.