Viktig å snakke om prektighetspresset
Menighetene er gode på å ta seg av medlemmer med sykdom og rus, men mindre gode når det handler om samlivsbrudd og konkurser. Det oppfattes mer som nederlag, tror Andreas Hegertun.
I Dagen mandag snakket lederen for den svenske pinsebevegelsen, Pelle Hörnmark, om prektighetspresset der om vektlegging av det ytre, sosial kontroll, krav til vellykkethet og folk som føler de ikke passer inn fordi de ikke kan leve opp til kravene som stilles.
Gjenkjenner
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pressetalsmann Andreas Hegertun i Pinsebevegelsen gjenkjenner bildet Hörnmark tegner.
Definitivt, og det er viktig at vi snakker om dette, sier han til Dagen.
Alle som vil snakke høyt om etterfølgelse, bør være ydmyke på at det vi sier om Guds nåde, må stemme med erfaringene folk får når de kommer til menighetene, sier Hegertun.
Han ser fantastiske ting skje med mennesker i møte med Gud og at folk får orden på livet sitt gjennom dette.
Mennesker som for eksempel har vokst opp med alenemor, små ressurser og stadig flytting, får danne en trygg, ressurssterk kristen familie. Dette er utelukkende et gode som vi som kristne miljøer skal være stolte av, eksemplifiserer han. Samtidig har han et mer nyanset syn på hva som kan skje etter noen tiår.
Når det går gjennom et livsløp, og gjennom generasjoner, kan ressurssterkhet få to slagsider. Det ene er at vi blir harde mot dem som ikke har livet sitt i orden. Dette skjer veldig fort. Lewi Pethrus beskrev dette allerede på 1920-tallet, fra Filadelfiakyrkan i Stockholm. Der var gleden over å hjelpe trengende mennesker langt unna mye større enn over å hjelpe dem som var i nærheten. Det andre kan bli at man opprettholder en fin fasade og at kirken blir stedet der man kommer på sin gode dager og ikke på de dårlige, sier han.
Spenn
Hegertun er også pastor i Filadelfia i Oslo og har lang erfaring som forkynner. Han påpeker at det er et spenn i forventningene til menighetene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er ikke enkelt, for vi lever i et samfunn som roper på en kirke som skal være inkluderende, men som dessverre også ofte tror dette betyr at man aldri skal få veiledning i menigheten. Vi kan ikke bli en kirke som ikke utfordrer folk til å etterfølge Jesus på alle områder, men vi skal gjøre det på en måte som gjør at alle opplever seg ønsket og at vi vil hverandre vel, sier han.
Er prektighetspresset et velstandsfenomen?
Vi blir bare mer og mer vellykket, alle sammen. Sånn sett tror jeg ikke det er verre å komme i kirken enn det er å flytte inn i et veletablert nabolag i Oslo. Men menigheten skal være det beste stedet å komme til, sier han.
Gode på sykdom
Han ser at mange ikke tør å komme nettopp når krisa er størst.
Er kirkefolk flinke nok til å ta kontakt med mennesker som står midt i kriser?
Det er veldig forskjellig. Jeg tror vi er ganske gode på å ta oss av folk når de rammes av sykdom, og i Pinsebevegelsen forsåvidt også når det gjelder rusproblemer. Vi har jo Evangeliesenteret. Men det kan godt hende det at det er annerledes når det gjelder skilsmisser og konkurser, sier Hegertun som nok tror mange opplever at man da kommer med et nederlag.
Han ser det som opplagt at det hindrer veksten i menighetene at folk ikke tør å komme med konfliktene sine dit.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når de som var en del av et aktivt kristent fellesskap så lenge det gikk bra i livet, ikke er det lenger, er det et stort nederlag for oss, sier Hegertun.
Han kjenner tilfeller med mennesker som ikke har klart å ta med seg det såreste i livet sitt til menigheten.
Gud er på vår side når vi ikke får det til, understreker han og mener det er viktig at dette tas opp og snakkes om til motvirkning mot ytre prektighet.
