Viktig å huske

Det finnes selvsagt andre ting å skrive om. Det er jo godt om ikke alt dreier seg om korona. Men jeg inviterer likevel til felles ettertanke om hva som fra et kristent perspektiv er viktig å huske akkurat nå.

Både vi og verden rundt oss møter utfordringer som vi er helt uten erfaringer med. Mer enn noen gang opplever vi å dele skjebne med alle mennesker. Vanlige inndelinger i grupper og tilhørighet betyr lite. Viruset behandler oss alle likt. Og jeg spør likevel; Er det perspektiver og holdninger vi som kristne bør ha særlig fokus på? Jeg vil nevne noen.

1. Vi skal løfte framsannheten. Det er vi ikke alene om. Men han somer Sannheten kaller oss til å leve i sannheten. Det gjelder i forhold til Gud, men også til menneskene rundt oss. I dagens situasjon er det viktig at det er fakta, og ikke rykter og spekulasjoner som vi forholder oss til. Konspirasjoner av ulike slag verserer, og deler fantasifulle historier om virusets opphav og om hvordan regimer og grupper bruker det for oppnå sine mål. Vi må lese og lytte med våkent sinn og være selvkritiske til hva vi deler og hevder i samtale med andre. I kriser er sannheten under press, og som kristne må vi bidra til at spekulasjoner og løgn holdes nede.

2. Et beslektet anliggende er åbygge tillit. Den senere tid har vi flere ganger hørt sagt at vi i Norge er privilegert som har et tillitssamfunn. Vi har en grunnleggende tillit til politiske myndigheter, rettsvesen og faglige instanser. Dette er en frukt av et stabilt demokrati, og noe som en i de fleste nasjoner bare kan drømme om. Som vi i Bibelen kalles til å leve i sannhet, lærer vi også å respektere myndighetene. Det betyr ikke at vi trenger være enige i alt hva myndighetene sier og gjør. Men i den aktuelle situasjonen skal vi være forbilder ved i ord og handling å respektere de pålegg myndighetene gir.

3. Så skal vibe for myndighetene, slik Bibelen også lærer oss.

4. Når vi ikke lenger kan samles til gudstjenester og møter, blir dedaglige rutiner desto viktigere. Jeg skriver bevisst «rutiner», for også troens liv trenger orden og forutsigbarhet. Om vi ikke fra før har rutiner for daglig bibellesning og bønn, så er anledningen der nå. Og kanskje er det nettopp her vi vil se en av de gode konsekvensene av den unntakstilstanden vi er inne i?

5. Bevissthet påsunn teologi er ikke mindre viktig. Vi har kunnet lese at koronakrisen har gitt næring til endetidsforventninger og profetifokus. Bibellesere vet at pest nevnes blant Guds straffedommer i GT, og Johs Åpb 6 forteller om rytteren på den gule hest som bringer med seg pest og hungersnød. Historien har mange eksempler på at endetidsforventninger flammer opp når pest og ulykker rammer. Her skal vi holde fast på den trygge forventningen om at tiden er i Gud og at Han leder den mot en avslutning. Vi skal tale frimodig om det kristne håp om en ny tid som venter.

Til det trenger vi ingen bokstavelig anvendelse av Åpenbaringsbokens bilder. Heller ikke skal vi følge dem som tolker koronaviruset som Guds straffedom. Her er det også triste forbilder i historien. Gud lot straffen ramme Jesus. Han bar den i vårt sted – en gang for alle. Det vi derimot har lov å tale om, er at vi har ansvar for å forvalte skaperverket slik at det ikke forfaller.

6. Kort til slutt: De mange restriksjoner rundt oss er ikke til hinder for at vi kan gi mennesker som trenger det hjelp og omsorg. Her er rikelige anledninger til åvise Jesu sinnelag!

Du har sikkert flere punkter å føye til!