HAREIDE: Vi kan kritisere Hareide for å delta i paraden fordi vi mener Pride i seg selv målbærer en livsstil og et fokus på fri seksualitet som vi ikke støtter. På tross av det lurer jeg på om noen i LHBTI-miljøet i Norge ser på Knut Arild Hareide (bildet) litt mer som deres venn etter at han deltok i paraden, skriver Thomas Rake.

Vi må strekke oss for å bli kalt for synderes venn

Dette er ikke et innlegg for eller imot homofilt samliv eller om det er bra eller dårlig for KrF at Hareide deltok i Pride paraden. Dette er et innspill omkring hvordan vi som etterfølgere av Jesus må tenke i møte med mennesker, holdninger og adferd som vi mener bryter med slik Bibelen beskriver.

Denne forsommeren fikk Knut Arild Hareides deltakelse i Pride-paraden engasjementet i kok hos mange av oss.

Jeg ­liker ikke merkelapper, men de fleste som er negative til hans deltakelse kalles «konservative kristne». Jeg tror jeg også ville fått den merkelappen, men det er ikke viktig her. Jeg er ikke politiker, men jeg er rimelig sikker på at KrF gjorde en politisk fundamentert strategisk vurdering omkring Hareides deltakelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg er kirkeleder på lokalt nivå, og med det utgangspunktet har jeg gjort meg noen refleksjoner. Dette er ikke et innlegg for eller imot homofilt samliv eller om det er bra eller dårlig for KrF at Hareide deltok i paraden. Dette er et innspill omkring hvordan vi som etterfølgere av Jesus må tenke i møte med mennesker, holdninger og adferd som vi mener bryter med slik Bibelen beskriver.

Som etterfølger av Jesus er tanken at jeg skal modnes i Kristuslikhet. Dette konseptet, som gjerne kalles for helliggjørelse, er ganske utfordrende. Bibelen lærer oss at Jesus ble kalt for «synderes venn» (Luk 7:34). Et aspekt av mitt liv som etterfølger må derfor handle om dette; at også jeg modnes og blir mer lik Jesus slik at jeg også kan få denne hedersbetegnelsen. Jeg lurer på om noen ville komme på å kalle meg, Thomas, for synderes venn? Dette spørsmålet har utfordret meg denne sommeren. Teoretisk vil de fleste av oss konservative kristne tydelig hevde at vi er syndernes venner. Jeg er usikker på om synderne selv ville sagt det samme om oss.

Vi kan kritisere Hareide for å delta i paraden fordi vi mener Pride i seg selv målbærer en livsstil og et fokus på fri seksualitet som vi ikke støtter. På tross av det lurer jeg på om noen i LHBTI-­miljøet i Norge ser på Knut Arild Hareide litt mer som deres venn etter at han deltok i paraden?

Jeg lurer på om LHBTI-­miljøet hadde sett litt mer på oss konservative kristne som deres venner, dersom vi ­deltok i paraden neste år? Hvis det hadde skjedd, er ikke det nettopp å vokse i Kristuslikhet?

Jeg lurer på hvorfor vi ofte tenker at dersom vi oppsøker mennesker og er sammen med dem, må vi også akseptere deres livsførsel? Jesus oppsøkte ofte mennesker uten å bekrefte ­deres ­livsførsel.

Jesus omgikk syndere, prostituerte, opprørere, lands­svikere; mennesker med en livsførsel som vi i dag tydelig ville tatt avstand fra. De som alltid reagerte på Jesus sin omgangskrets var de konservative religiøse lederne. Jesus kritiserte dem utallige ganger samtidig som han festet med «utskuddene».

Jeg er redd vi konservative kristne kirkeledere oftere havner i venneflokken til fariseerne enn i venneflokken til synderne. Det bekymrer meg. Jeg mener vi for ofte fokuserer på adferd som vi ikke kan stå inne for. Det er altså her snakk om mennesker som, ja, i våre øyne glorifiserer en adferd vi mener er synd, men disse menneskene er skapt i Guds bilde. Jeg våger å påstå at den mest grunnleggende sannheten om disse menneskene ikke er at de er homofile, lesbiske, transpersoner, lave, høye, kraftige eller spinkle; men at de er skapt i Guds eget bilde.

For oss blir dette ofte en avveining av hva som er viktigst å være tydelig på; vår etiske standard eller å søke å bli en del av syndige menneskers liv slik at vi omtales som deres venner?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Heldigvis valgte Jesus det siste av disse to alternativene som det viktigste i møte med en syndig verden. Det valget Jesus gjorde frelste meg og mange av oss. Det valget gjør ikke at Jesus er utydelig i møte med synd, selv om de religiøse lederne kritiserte han for det. Kanskje vi kunne gjort noen like radikale og risikofylte valg i møte med en verden som desperat trenger Jesus?

Tenk om vi ble så lik Jesus at vi fikk samme rykte som det han hadde, vi var synderes venner?

Hele evangeliet hviler jo på at Gud, som er hellig, velger å oppsøke syndige mennesker for å forsone dem med seg selv.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Les også:

Les også
– Synet på ekteskapet står fast
Les også
Trur Pride-debatten verkar negativt for KrF
Les også
Utmeldelsene fortsetter i KrF
Les også
Haugland opprørt over behandlingen av Hareide
Les også
Svenske kristendemokrater melder seg ut etter Pride