Vet alt om verdien av en bibel

Når nordkoreanske Hye møter norske ungdommer, prøver hun å få dem til å forstå hvor heldige de er som kan fortelle om troen til vennene sine.

Hye er en sjelden fugl. Hun er oppvokst i en av Nord-Koreas få, kristne familier. Nå er hun i Norge for å fortelle om hvordan det var å leve ut troen under Kim-regimets ekstreme forfølgelse.

Da regimets «evige president», Kim Il-sung, kom til makten i 1948, gikk han målrettet til verks for å utrydde de kristne. Men Hyes familie klarte lenge å skjule hva de trodde på. Hun vokste opp med at de voksne hvisket når de leste fra Bibelen og sang sine lovsanger uten at det kom lyd over leppene.

Hver gang kristne kom sammen i hjemmet hennes, ble hun sendt ut for å leke. Men så hun at fremmede nærmet seg huset, skulle hun løpe inn for å varsle de voksne.

Slik lærte hun at troen var en hemmelighet hun for alt i verden ikke måtte avsløre. Det var en god hemmelighet, men samtidig en tung byrde å bære.

Velsignet

I dag bor Hye (33) i Sør-Korea og er gift med en pastor. Sammen driver de arbeid blant nordkoreanere. Fordi hun fremdeles har nære slektninger i det lukkede landet, vil hun være anonym når hun forteller historien sin, så hun ikke setter slektningene i fare.

– Jeg vil fortelle norske ungdommer at de er velsignet. De har vokst opp i Norge og har lært om Gud siden de var små. De har all mulig frihet. De er fri til å tro og fri til å be, og de har gjerne ikke sett så mye annet, sier Hye. Så blir hun bekymret for at hun kanskje ikke får frem poenget sitt.

– Det er ikke slik at ungdommene ikke vet at det er vanskelig andre steder. Men kanskje de ikke helt skjønner omfanget av det og ser verdien av sin egen frihet, sier hun og smiler forsiktig.

Elsket Guds ord

Fremdeles gjør det vondt for Hye å tenke på hvor gjerne hun skulle ha fortalt sine egne skolekamerater om Gud da hun var ung.

– Jeg visste at de ikke kom til himmelen hvis de ikke fikk høre om Gud, men mormor sa at jeg ikke fikk lov til å si det til noen.

– Det handlet ikke bare om min egen sikkerhet, men om hele familiens.

Mormoren var overhodet i familien. Det var hun som forkynte når de kristne kom sammen. Hun skjulte familiens gamle, kinesiske bibel – og hun lærte Hye og søsteren å bli glade i Guds ord.

– Hun elsket oss barna, og hun pleide å lese bibelvers for oss når vi kom hjem fra skolen, sier Hye. Hun forteller at Salme 119,71 var mormorens kjæreste bibelvers: «Det var godt for meg å bli ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter».

– Selv om hun levde et tungt liv, trodde hun at alt var omfattet av Guds nåde, og at alt derfor ble vendt til det gode.

Når hun får spørsmål om hva som er hennes eget favorittvers, kan hun ikke huske hvor i Bibelen det står. Men hun vet hvordan det lyder: – Bibelen sier at Gud ikke gir oss mer å bære enn vi makter. Det gir meg trøst.

Brente bibelen

I 1994 raste Hyes tilværelse sammen. Kim Il-sung var nettopp død og landet var i sorg da det hemmelige politiet raidet familiens hus under et møte. Hye var på skolen da det skjedde. Da hun kom hjem, fikk hun vite at faren var arrestert. Hun så ham aldri igjen.

Bare et par uker senere ble mormoren svært dårlig. Før hun døde, gav hun datteren sin, Hyes mor, beskjed om å brenne bibelen. Hun visste at familien ville være i livsfare hvis politiet fant den. Tårene renner mens Hye forteller om den dagen da bibelen ble kastet i kjøkkenovnen. Hun husker hvor sårt mormoren gråt da de velbrukte bibelsidene gikk opp i flammer.

Før hun døde, innprentet mormoren dem om å bevare troen og huske hva de hadde lært. Samtidig bad hun dem om å nekte for alt hvis politiet begynte å stille spørsmål. «Skyld på meg», lød beskjeden hennes.

Forvist

Avsløringen av den lille husmenigheten og arrestasjonen av faren fikk likevel store konsekvenser for familien. Også farens søster ble arrestert. Hye forteller at hun fikk tilbud om å slippe straff hvis hun fornektet troen, men at hun sto fast.

– Vi har ikke hørt fra henne siden den gangen.

Familien ble deportert til et avsidesliggende område, der de måtte livnære seg på det de fant av planter og trær.

– Vi beholdt troen, men vi mistet kontakten med de andre troende. Det var umulig å prøve å lete etter dem.

Hye husker at søsteren skrev ned alle bibelversene som hun husket. Arkene med bibelvers ble en trøst i de vanskelige årene. Hun husker også at moren trøstet dem med at faren og mormoren var i himmelen og at de ikke skulle være redde for å dø.

I frihet

Ti år etter farens arrestasjon, banket en fremmed mann på døren. Han sa at en kinesisk-koreansk pastor som pleide å besøke familien mens faren var i live, hadde sendt ham. Mannen tilbød seg å hjelpe familien over til Kina. Hye forteller at de først var svært skeptiske og trodde mannen tilhørte sikkerhetspolitiet. Etter hvert lot hun seg overtale om at det var klokt å forlate Nord-Korea. Hun takket ja til å bli hjulpet over grensen til Kina, og reiste i visshet om at hun kanskje aldri skulle se moren og søsteren igjen.

Den første gangen hun besøkte en kinesisk kirke, der de ikke bare hadde et stort kors på veggen, men også kunne synge høyt og tydelig, gråt hun av glede.

– Jeg kunne ikke slutte å tenke på bestemor og pappa. De ville også ha lengtet etter en slik gudstjeneste, forteller hun.

Ber for Nord-Korea

Hye ble omsider gjenforent med sin mor. Etter flere års venting og dramatikk, kom de seg alle til Sør-Korea.

I dag er Hye opptatt av å hjelpe andre nord-koreanske flyktninger gjennom menigheten hun og mannen driver. Hun er svært bevisst at hun selv har «nesten alt», mens mennesker i Nord-Korea fremdeles lider. Og ikke minst vet hun at andre mennesker har tatt store sjanser for å hjelpe henne. Derfor er hun opptatt av å gjøre gjengjeld.

– Når Nord-Korea blir åpent og jeg treffer mitt folk igjen, vil jeg kunne si at jeg har prøvd å gjøre mitt beste, slik at jeg skal slippe å skamme meg over at jeg flyktet.

At nord og sør en dag skal bli gjenforent, er hun ikke i tvil om.

– En dag skal vi samles. Da skal vi gråte, le og be sammen.

– Jeg ber for Nord-Korea hver dag, sier Hye, som er i Norge i forbindelse med Åpne Dørers ungdomsarrangement Shockwave – en verdensvid bønneaksjon som i år nettopp konsentrerer seg om Nord-Korea. Hun har også delt vitnesbyrdet sitt på den tverrkirkelige Jesusfesten i Bergen og på UanZ i Rogaland. I tillegg er besøker hun bønnegrupper og kristne skoler.