Verdens verste tviholder på atomvåpnene
Folk flest i Nord-Korea vet at landet deres ikke er et paradis.
USA åpner nå for å forhandle om en atomvåpenavtale med Nord-Korea, i kjølvannet av Iran-avtalen. Det er få som tror at Kim Jong-un vil takke ja til tilbudet, blant annet fordi isolasjon er en forutsetning for å opprettholde regimet, og fordi frykten for Nord-Koreas atomvåpen holder omverdenen på avstand.
USA åpner nå for å forhandle om en atomvåpenavtale med Nord-Korea, i kjølvannet av Iran-avtalen. Det er få som tror at Kim Jong-un vil takke ja til tilbudet, blant annet fordi isolasjon er en forutsetning for å opprettholde regimet, og fordi frykten for Nord-Koreas atomvåpen holder omverdenen på avstand.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvorvidt atomvåpenavtalen med Iran er godt nytt for verdensfreden, er det svært delte meninger om, slik Dagen skrev på lederplass onsdag. Vi merker oss at norsk-iranere beskriver avtalen som «ekstremt farlig» – fordi man ikke kan stole på at regimet holder ord.
Det er ingen grunn til å feste større lit til regimet i Pyongyang. En av forskjellene mellom Iran og Nord-Korea er likevel at sistnevnte allerede har utviklet atomvåpen. Skulle det utrolige skje, at man fikk en avtale med det uberegnelige regimet om å avslutte atomvåpenprogrammet, ville det derfor være en voldsom lettelse for landene i regionen. Regimets hyppige sabelrasling er en stadig kilde til utrygghet.
En avtale som omfattet økt handel og heving av sanksjoner vil også være etterlengtet for det nord-koreanske folket, som ifølge FN nå står over for en ny sultkatastrofe, fordi tørke vil føre til enorm matmangel i år.
Det er bare et par måneder siden USA kom med sitt forrige tilbud om å bedre forholdene mellom de to landene, i bytte mot avslutning av atomvåpenprogrammet. Men Nord-Korea, som har nedfelt i grunnloven at de er en stat med atomvåpen, var ifølge utenriksminister Kerry ikke i nærheten av å komme USA i møte.
Nord-Korea er landet som topper de fleste «verst i verden»-lister. Da amerikansk UD nylig offentliggjorde sin årlige rapport over menneskerettighetssituasjonen i verden, ble forholdene i Nord-Korea beskrevet som nettopp «verst i verden». I mai konkluderte Freedom House med at landet var verst i verden når det gjaldt pressefrihet. Og fremdeles arbeider man med å bringe landet inn for den internasjonale straffedomstolen, etter at en omfattende FN-gransking i fjor konkluderte med at Nord-Korea begår forbrytelser mot menneskeheten.
Les også: Forbauset over kristne
Verken verstinglister eller gransking ser ut til å ha umiddelbar effekt. Kim Jong-un reagerer riktig nok med sterk indignasjon og blomstrende språkbruk, men legger ikke om kursen. Verdenssamfunnet står tilsynelatende handlingslammet tilbake, og det nordkoreanske folket lider fortsatt.
En viktig grunn til at Kim Jong-un foreløpig sitter trygt ved makten, er at Kina holder sin hånd over ham. Det er ikke bare Nord-Korea som begår grove brudd på menneskerettighetene. Kina bryter Flyktningkonvensjonen når de holder fast på at nordkoreanerne er ulovlige, økonomiske flyktninger og derfor kan tvangsreturneres. Hvert år sender Kina mange tusener tilbake til Nord-Korea, selv om det er godt dokumentert at de risikerer fengsling, tortur og død. Skal det være håp om å få endring i Nord-Korea, må Kina endre holdning. Enn så lenge må verdenssamfunnet fortsette å protestere mot de ulovlige tvangsreturene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Israel, kirke og KrF
Situasjonen er likevel ikke uforanderlig. Én ting er at det nordkoreanske folket ikke er så avhengige av regimet som før. Etter sammenbruddet i det offentlige distribusjonssystemet på slutten av 1990-tallet måtte folk begynne å drive handel på private markeder.
Mye tyder på at den interne motstanden mot Kim-regimet øker. Ikke bare murret studentene da de nylig ble sendt ut på obligatorisk landbrukstjeneste, det finnes også en voksende politisk opposisjon. Etter henrettelsen av landets forsvarsminister i mai hevdet den amerikanske Nord-Korea-eksperten Michael Madden at midtsjiktet i landets lederskap fullstendig mangler respekt for diktatoren Kim Jong-un.
Nord-Korea er dessuten ikke noe hermetisk lukket land lenger. Folk lytter til radiosendinger utenfra. De ser utenlandske filmer og såpeserier på dvd, selv om de kan bli hardt straffet. Mange kommer også tilbake fra Kina, frivillig eller med tvang, og forteller om hva de har opplevd. Folk flest i Nord-Korea vet at landet deres ikke er et paradis. Trolig er det denne erkjennelsen som mer enn noe annet på sikt kan føre til et regimeskifte.
Folk flest i Nord-Korea vet at landet deres ikke er et paradis.
