Velsign – og forbann ikke

Har du kvittet deg med noen fiender i det siste?

Ja, for hvis du er troende, så er du mer eller mindre i krig. En av apostlene, Paulus, kunne kalle det «troens gode strid» og formane en lærling til å stride i samme strid.

Det er bare ett av hans mange ord for krigen vi får del i som etterfølgere av Fredens Gud. Han har en rekke ord for krigens farer: nød, angst, forfølgelse, fare eller sverd. «Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.» Det kunne skrives bøker om det, og det har skjedd.

Der er én tekst mange griper til når kamp er emne, Efeserbrevet 6,10–18. De troendes fiende identifiseres: Djevelen og hans hær og hans offiserer. De er imponerende. Men de kan overvinnes av en hær kledd i Guds fulle rustning. Igjen: det kunne skrives bøker om det, og det har skjedd.

Akkurat nå er jeg mer interessert i det lille uttrykket først i sentralverset. «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Vi kjemper ikke mot mennesker. Mennesker er ikke våre fiender.

Nei, vår kamp er ikke mot kjøtt og blod. Men problemet er at mennesker både nær og fjernt, ubevisst eller bevisst, regner med at den gud de har med å gjøre («vi gjør det så godt vi kan»), kan vi ikke vite noe om (agnostikere) eller han finnes ikke (ateister). Og de troende godtar det meste, selv om de vet bedre.

Nei, vår kamp er ikke mot mennesker. Men det er gjennom mennesker, kjøtt og blod, vi møter dem. Jesus selv setter ord på noen av dem den troende møter: fiender som forbanner, hater, mishandler og forfølger de troende.

For hver kategori har Jesus medisinen: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» Paulus gjør det mer generelt: «Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.»

Kan vi bruke Jesus-medisinen på sosiale medier? I offentlig debatt? I skole og arbeidsliv? I hjemmet? I nabolaget? Kallet til å velsigne er ikke begrenset. Paulus-sitatet står pussig nok midt i et avsnitt som handler om fellesskap dem i mellom. Jeg er sikker på at vi kunne bli kvitt mange motstandere med velsignelse.

Jesus lærte sine disipler å åpne veien til Guds rike med velsignelse. «Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‹Fred være med dette hjemmet!› Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.»