Velferdsprofitør – et ubrukelig begrep
Begrepet «velferdsprofitør» er ubrukelig i den videre debatten om velferdssamfunnet.
Ordet verdiskaping brukes ofte ukritisk og trenger nærmere presisering. Så langt er jeg enig med statsviter Svenn Arne Lie i hans kronikk i VG 16.7.
Når Lie vil eksludere all privat virksomhet som leverer velferdstjenester og får inntekter fra penger som først har vært innom kemneren, så ender han likevel i en helt urimelig forståelse både av verdiskaping og av velferdssamfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det ene er at det leder til den urimelighet at å selge en varmtvannsbereder, et voldelig dataspill eller uetiske skatteplanleggingstjenester, er å skape verdier, mens å gi omsorg til barnevernsbarn ikke er det.
Men virkeligheten i en blandingsøkonomi er heldigvis mer sammensatt enn dette. Slik Lie bruker skillet mellom forretning og forvaltning er det grunn til å minne om at de norske velferdstjenestene historisk sett er bygd opp av ideelle og kirkelige organisasjoner. Med bakgrunn i denne historien er det verdt å spørre om det i hele tatt er mulig å ha et velferdssamfunn uten private frivillige og ideelle aktører som involverer seg i kraft av sitt engasjement.
Lie konstruerer et virkelighetsfjernt skille som betyr at næringslivet må holdes utenfor alt som berører velferdstjenester og «dine og mine skattepenger». Bare ved å reflektere over pengeflyten ved et pasientforløp vil man se at dette er helt urimelig. Når du har vært hos fastlegen, fått time til scanning på MR-maskina, kjøpt medisinene på apoteket og operert kneet på et sykehus som har både strøm, vann, mat og utstyr og i tillegg betaler drosje hjem, så ser man raskt at det norske velferdssamfunnet er et av verdens beste nettopp fordi vi ikke har tatt på oss slike skylapper.
Derfor er også «velferdsprofitør» et ubrukelig begrep i debatten om den videre utvikling av velferdssamfunnet vårt. En sterk velferdsstat med gode offentlige tjenester trenger både kraften fra ideelle organisasjoner og velfungerende markeder.
Og ja, derfor ender også noen av skattekronene opp som fortjeneste i lomma på både rørleggere og investorer. Hvis noen sover dårlig av den grunn, så er det kanskje et tegn på at vi har det godt i dette landet.
