Utvelgelse

Det er ingen som noensinne har oppnådd en privilegert stilling i Guds dom i kraft av egne bidrag, forberedelser eller religiøse erfaringer.

Bibelen er svært tydelig på at den som hører hjemme i Guds folk, gjør det i kraft av en aktiv handling fra Guds side som beskrives som en utvelgelse. Det gjelder Guds folk i den gamle pakt (5 Mos 7,6), og det gjelder på samme måte i den nye.

Flere steder omtales de troende som de utvalgte (Matt 24,31; Kol 3,12), og det er svært tydelig at dette er forstått som en aktiv handling fra Guds side (Rom 9,11–12; Ef 1,4).

Mange kristne opplever en viss forlegenhet i møte med Bibelens ord om utvelgelse. De kan ikke forstå hvordan Guds rettferdighet og kjærlighet til alle mennesker kan forenes med en forestilling om at Gud har utvalgt noen til å inneha en særstilling. Det må da være noe i mennesket Gud kan se hen til når han på denne måten gjøre forskjell på folk?

Dette er imidlertid en bekymring de bibelske forfattere ikke deler. De framholder med stor ensidighet både i Det gamle og Det nye testamente at Gud frelser av nåde. Det er ingen som noensinne har oppnådd en privilegert stilling i Guds dom i kraft av egne bidrag, forberedelser eller religiøse erfaringer.

Når Gud handler til frelse, er det en skaperhandling hvor mennesker bare kan ta imot (5 Mos 7,7–8; Matt 19,26; Gal 2,16; Ef 2,8). Vår trosbekjennelse er en konsekvens av Guds handling i oss, ikke dens forutsetning (Salme 33,9; Rom 4,17).

De er heller ikke bekymret for at dette skulle medføre noen slags urettferdighet hos Gud. Gud kan uansett ikke måles med menneskemål eller forstås med mennesketanker. At det er sider ved Guds verdensstyre vi ikke forstår, er bare slik det må være (Jes 55,8–9; Rom 11,33).

Derimot gjør flere av de bibelske forfattere seg en annen bekymring i forhold til utvelgelsestanken, og det er at den kan friste til religiøs overlegenhet. Slik skal tanken om utvelgelse imidlertid ikke forstås (Rom 11,20; 1 Kor 10,12). Den er en invitasjon til takknemlighet og ydmykhet. Det vi har, det har vi fått. Det gjelder både i skapelsens og frelsens sammenheng.

Det er ingen grunn til å møte bibeltekstene om utvelgelse med forlegenhet. Tvert imot forteller de at Gud vil oss vel, og at han handler med oss i samsvar med dette.

Det gir oss ingen grunn til åndelig overlegenhet, hverken i forhold til andre mennesker, eller ved å påberope oss en innsikt i Guds vesen vi ikke har. Men de gir oss grunn til å ferdes i Guds verden med ydmykhet og takknemlighet, og mer enn det kan ingen forlange.