Unngå å la deg irritere
Dette er følelser som mange kanskje regner for å være ubetydelige. Å la seg irritere, ergre og bebreide er dessverre ofte første skritt på veien mot verre og farligere følelser.
Han eller hun sa og gjorde noe mot oss som førte til at vi lot oss ergre, irritere og krenke. Det å føle at en blir irritert, eller lar seg ergre og bebreide, kan på sikt føre til for eksempel nag.
Det er absolutt ugreit å føle nag til noen. Dersom vi «lagrer» på ergrelser, irritasjoner og så videre, vil slike følelser når de får «godgjøre seg» i sinnet lenge nok, kunne ende opp som bitterhet og sinne. Veien fra bitterhet og sinne vil i enkelte tilfeller i verste fall kunne ende opp med menneskets farligste følelser, nemlig hat. Hatet er den mest skadelige følelse et menneske kan ha. Hatet tærer mennesket innvendig som syre, er det blitt sagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noen spør kanskje om det er mulig å unngå å la seg irritere, ergre og krenke i sosiale relasjoner. Svaret er et ubetinget ja! Vi kan ta grep og beskytte oss mot å ta imot negative utspill (oppfatninger), og ta det inn over oss. Det finnes heldigvis veier for å unngå å la seg irritere, ergre og krenke. Vi kan unngå å bli sittende igjen med vonde følelser. Dette er et stort og omfattende tema som vi ikke får anledning til å gå i dybden på i dette lille innslaget. En sikker vei er imidlertid å selv være på den positive offensiven. Her handler det blant annet om å vende det andre kinnet til. Oversatt betyr det at en må unngå å svare med samme mynt. Negativitet avler negativitet. Si og gjør i stedet gode ting mot folk. Tenk godt, be og velsign den du føler irriterer og ergrer deg. La stolthet fare. Vis innlevelse og overbærenhet (prøv å tenke på fortellingen om bjelken og splinten – det vil hjelpe). Vær på den positive, offensive fronten. Tilgi. Enda verre er det dersom en lar seg krenke på grunn av en misforståelse. Den som lot seg krenke oppfattet situasjonen feil. Dessverre er det slik at en stor del av krenkelsene, sinnet og bitterheten kan føre til fysiske skader (forhøyet blodtrykk og på sikt også hjerteproblemer).
Vi må alltid begynne med oss selv. De andre kan vi i beste fall bare ha innflytelse på. «La all bitterhet, hissighet, skrik, skrål og all vond tale være langt borte fra dere. Liksom all vondskap. Vær gode mot hverandre. Vær barmhjertige, tilgi hverandre liksom Gud har tilgitt dere i Kristus» (Ef 4,31–32). Dette er en god vei å gå og en spennende utfordring. Vi tenker ofte på at det er «de andre» det er noe i veien med. J. Maxwell sier: «Det er alltid vanskelig å hanskes med vanskelige mennesker og særlig hvis det vanskelige mennesket er oss selv.» Kanskje bør vi bli minnet om Kol. 3,13: «Vær overbærende med hverandre og tilgi hverandre, hvis noen har hatt en klage mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, slik skal dere også gjøre.»
Vær oppmerksom på at hver gang vi minnes en krenkelse, så krenker vi oss selv på nytt. «Han sa det og det til meg den gangen. Forferdelig, uff, uff.» Dess mer vi lar en krenkelse oppta tankene våre, dess mer fester krenkelsen seg i sinnet vårt. Kvitt deg med gamle krenkelser. Tilgi og legg dem (hendelsene) fram for Gud i bønn. Matt 5,23–24: «Dersom du kommer med en gave til alteret og der kommer på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge der foran alteret og gå derfra! Bli først forlikt med din bror, kom så og bær fram gaven din.»
