FELLES: Karl Johan Hallaråker vil understreke at den kristne tro er et felles anliggende i møte med både privatisering av tro, og i møte med nye religioner. Foto: Tarjei Gilje

Troslære uten å være hardhendt

Tendenser til privatisering av troen og impulser fra andre religioner inspirerte Karl Johan Hallaråker til å kalle troslære-boken sin «Vi tror sammen».

I en tid hvor den kristne kirke er preget av sterke indre spenninger, har Karl Johan Hallaråker kalt troslæren sin «Vi tror sammen». Målsettingen er ambisiøs: han vil både ivareta klassisk reformatorisk luthersk teologi, samtidig være aktuell i tiden, og være aktuell både i bedehusmiljø, i Den norske kirkes menigheter og i frikirkeligheten. Derfor valgte han å sende den første versjonen av manuset til personer med ulik alder, tilhørighet i ulike miljø og med ulike forkunnskaper for å ta hensyn til deres tilbakemeldinger i den endelige utgaven som nå foreligger på Lunde forlag. Og bokens tittel var klar helt fra begynnelsen av, i en tid hvor personlig tro etter Hallaråkers mening har blitt erstattet av privat tro.


Kommet ulikt på troens vei

- Den kristne tro er noe vi har sammen, forankret i åpenbaringens kilde. Tittelen er også en markering i forhold til mye av det subjektivistiske i vår tid. Det er viktig å løfte frem trosfellesskapet fra åpenbaringens kilde. I tillegg ligger det også et sjelesørgerisk moment i dette, for vi er kommet ulikt på troens vei. Og en troslære skal være en hjelp til å hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre ut fra der vi har kommet, sier han.
Hallaråker viser også til at vi lever i en tid med religiøse impulser fra ulike hold, og håper tittelen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt den kristne arven i samfunnet vårt.
Et av Hallaråkers hovedanliggender har vært å la evigheten møte tiden ved at Bibelens sannheter blir presentert slik at dagens mennesker kan tilegne seg dem. Derfor har han ikke ønsket å være hardhendt i språket, men snarere å hjelpe leserne til å tenke gjennom å levere premisser som kan føre frem til konklusjonene.


Ikke alt var bedre før

Forrige mandag var det 40 år siden Hallaråker ble ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. Han erkjenner at det har skjedd en del med unge menneskers interesse for teologi siden han selv var student. Likevel mener han ikke at alt var bedre før. Blant annet mener Hallaråker at det ikke er nok å bare levere teologiske konklusjoner, det er også nødvendig å forklare premissene - i et mildt språk som det oppleves godt å møte.
- Jeg har arbeidet med å legge skinnegang mer ennå male endestasjons-skilt. Poenget mitt er å si at i vår tid er det veldig behov for at vi gir saklig argumentasjon, premisser og argumenter slik at leseren på en myk måte kan bli ledet fremover og kjenne at han selv har herredømme over sine konklusjoner, sier Hallaråker.
Boken inneholder kapitler om Bibelen som Guds åpenbaring, om bibelsyn, om bekjennelsesskriftene, og menneskets skapelse og fall, om djevelen, og om alle de tre personene i treenigheten. I tillegg til dette har den tidligere generalsekretæren i Indremisjonsforbundet også skrevet om nådemidler, om dåp og nattverd om bønn, om Israel og om endetiden.


Forkynner og debattant

1. september blir Karl Johan Hallaråker offisielt pensjonist. De eneste formelle vervene han da har, er som leder i Bergen Vest KrF og som nestleder i Bergen KrF. Men han kommer fortsatt til å forkynne og undervise, og å delta i samfunnsdebatten. I helgen var han på plass som bibeltimeholder på Lyngdal bibelcamp. Der ble kapitlet om Den hellige ånd i «Vi tror sammen» nærmere utbrodert.

DAGEN