Til kamp for papirløses rettigheter

Den tidligere papirløse flyktningen Arya Kalhor (35) fra Iran takker det frivillige arbeidet i kristne organisasjoner for at han holdt ut. Nå vil han også hjelpe andre papirløse.

Arya Kalhor har bodd ti år som papirløs flyktning i Norge. Uten rett til hverken å gå på skole, jobbe eller motta noen former for ytelser, inkludert helsehjelp.

Det frivillige arbeidet i kristne organisasjoner har vært en redning for kurderen fra Iran.

– Det er fint for meg å gjøre noe som jeg tenker er viktig og riktig for meg. Det er positivt både for meg selv og for samfunnet, sier Kalhor.

Står på

Kurderen har jobbet frivillig både forRøde Kors,Frelsesarmeen,Kirkens bymisjon ogKristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Ikke alle i omgangskretsen til Kalhor hadde forståelse for ønsket hans om å jobbe gratis mens samfunnet nektet ham basale rettigheter.

– Mange av vennene mine syntes jeg var helt gal og forsto ikke hvorfor jeg ville jobbe frivillig. De spurte hvorfor jeg kastet bort min tid når systemet ikke respekterte meg eller ga meg noen rettigheter, sier han.

Kalhor er tydelig preget av ti år med mye usikkerhet og uten rettigheter. Men han setter et skille mellom myndighetene som nektet ham tilgang til basale rettigheter og samfunnet han ellers er en del av.

– Mitt svar er at jeg bor i dette samfunnet, jeg bor ikke med politikere eller regjeringen. Jeg er en del av samfunnet og ønsker å bidra i organisasjoner som hjelper sånne som meg, sier han.

Problemene fortsatte

Få lengeværende papirløse flyktninger får saken sin opp på ny i utlendingsnemnda, ifølge NRK. Kalhor fikk hjelp avNorsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) for å få asylsøknaden sin vurdert på ny.

På grunn av sitt politiske engasjement fikk han til slutt innvilget politisk asyl i Norge i juni dette året. Men problemene fortsatte for kurderen.

–UDI ville kaste meg ut av Oslo og bosette meg på et asylmottak i Nordland. Jeg orket ikke tanken på å bo på et asylmottak i flere år, sier Kalhor.

Han ønsket å fortsette å jobbe for de frivillige organisasjonene i Oslo og fikk hjelp av blant annet Frelsesarmeen til å skrive brev til UDI, som til slutt snudde i saken.

– Nå får jeg endelig lov til å bo i Oslo, sier en lettet Kalhor fem måneder etter at han fikk opphold i Norge.

Han fortsetter å jobbe frivillig og kjempe for de papirløses situasjon i Norge.

Pilegrimsvandring

KPK møter Kalhor på kontorene til KIA i Oslo. Han ble først kjent med organisasjonen i Trondheim hvor han havnet etter en pilegrimsvandring.

– KIA har betydd mye for meg. Det var en veldig snill dame som jobbet på KIA og mannen hennes som var lege. De hjalp meg masse, forteller Kalhor, som i flere år var nødt å bo i telt både i Oslo og Trondheim.

Da han kom tilbake til Oslo var det naturlig for ham å oppsøke KIA.

– Han har alltid kunnet komme hit og føle seg hjemme her. Da han fikk opphold i sommer var vi blant de første han ringte, og vi feiret det sammen, forteller Victor Calvert, som jobber på KIA i Oslo.

Han og KIA har engasjert seg for de papirløse flyktningene i Norge i mange år.

– Jeg kjenner ikke til noen verre situasjon å være i enn å være i et land hvor du ikke er ønsket, ikke kan jobbe, ikke har personnummer, ikke kan gå til lege, du kan nesten ikke gjøre noen ting. Det er veldig trist og en forferdelig situasjon for de papirløse, sier Calvert.

Psykiske problemer

Calvert forteller at mange av de lengeværende papirløse flyktningene sliter.

– Det er en del av de papirløse som gir opp, noen får psykiske problemer og blir ødelagt på grunn av situasjonen. Arya har vært en av de personene som har stått på og kjempet og klart seg på mange måter ved å ikke gi opp kampen, sier han.

Calvert er overbevist om at Kalhors frivillige engasjement har hjulpet ham å bevare sin psykiske helse som papirløs flyktning.

– Vi har opplevd Arya som en sterk person på en måte, men på en annen måte veldig sårbar, som mange av de papirløse er, forteller Calvert.

– At de går i så mange år uten å få svar eller ikke kan bli sendt tilbake gjør at mange havner i en fortvilet situasjon. Arya har vært en av dem, men han har klart seg fordi han har vært opptatt av det frivillige arbeidet, engasjert seg og holdt seg aktiv.

Organisasjon

Sammen med to andre papirløse flyktninger var Kalhor med i dokumentarserien «Motvind» på NRK. Episoden «Dei som ikkje er» ble sendt på TV-kanalen i november.

Med hjelp fra blant annet Kirkens bymisjon startet Kalhor og andre lengeværende papirløse organisasjonen «Mennesker i limbo». De kjemper for anerkjennelse for hvor vanskelig situasjonen til papirløse er, og ønsker å bli synlige for å bedre situasjonen til papirløse mennesker i Norge.

– Jeg tror ikke folk flest i Norge forstår hvordan de papirløse har det. At det finnes folk i dette landet uten noen rett til bosted og helsehjelp, sier Kalhor.

Mange papirløse flyktninger har ingen muligheter til å dra fra Norge.

– De fleste papirløse jeg har truffet sier de ikke kan dra tilbake. Og norske myndigheter har et problem fordi vi ikke har utleveringsavtale med visse land, forteller Calvert i KIA.

– Når de ikke kan sende folk tilbake lever de i limbo. De får ikke opphold, men kan ikke dra ut for de har ikke noen reisedokumenter. Det er ikke så enkelt som å bare si «hvorfor drar de ikke bare hjem?» De kan ikke det, fortsetter Calvert.

– Hvis jeg drar tilbake til Iran vil jeg garantert miste mitt liv, hevder Kalhor.

Han ønsker å fortsette å kjempe for situasjonen til papirløse flyktninger etter at han selv fikk opphold.

– Må være mer åpne

Arya Kalhor er takknemlig for alt de kristne organisasjonene gjør for å hjelpe dem som sliter i samfunnet, men synes kristne generelt kan være mer frempå.

– Jeg synes de kristne i Norge trekker seg litt tilbake, det synes jeg er en stor feil. Jeg tror de kunne gjort mye mer, sier Kalhor.

Han synes også kristne kan være mer frimodige i å dele de gode nyhetene.

– Hvis jeg får vite om en bra ting vil jeg fortelle om det til vennene mine. Kristne må være mer åpne og gi Guds fred og håp både til asylsøkere og andre mennesker, sier han.