Spørsmål til biskopene

Skal man le eller gråte av biskopenes opptreden etter Kirkemøtet?

Det siste er nok det mest sakssvarende. Det er påfallende hvordan biskopeneHelga Haugland Byfuglien ogHalvor Nordhaug, som henholdsvis preses og visepreses, bedriver stemmeforklaring og med det åpenbarer hvor korttenkte de var, dog uten erkjennelse av feilgrepet.

I sittfelles «Synspunkt» i Dagen 13. mai er deres forklaring på å fravike bispemøtevedtaket følgende: «DaBispemøtets vedtak ble fattet, forelå intet forslag om at liturgier som skal utarbeides for likekjønnet vigsel/forbønn, også skal kunne brukes av ulikekjønnede.»

Det burde de ha forutsett, men da de ikke gjorde det, og forslaget kom opp, var det jo bare å stemme imot og dermed stå på sitt standpunkt i Bispemøtet. Så enkelt er det!

På slutten av nevnte «Synspunkt» står det til alt overmål følgende: «Dernest kan det også bli aktuelt å tenke gjennom den situasjon somRolf Kjøde er opptatt av, der en prest og et ulikekjønnet ektepar har ulike syn på hvilken av de to liturgiene som bør brukes.» Har de virkelig ikke tenkt på det før heller?

Dette blir jo verre og verre. Med det opprinnelige bispemøtevedtaket var jo det spørsmålet ikke noen problemstilling. Hadde de stått på det ville ikke nevnte dilemma oppstått. Ble de fullstendig overrumplet av de politiske strategene iÅpen Folkekirke?

Var virkelig saksforberedelsen så slett og forvirringen i bispekollegiet så stor før avstemningen? Ved i det minste å stå på sitt vedtak fra 30.10.15 ville de ha tvungetKirkemøtet til en ny runde med krav om 2/3 flertall og kanskje da unngått det fatale kirkemøtevedtaket. Nå er de ansvarlige for kirkesplittelsen, og står igjen med vanæren etter å ha gått fra skanse til skanse.

Som sagt før: Når kommer erkjennelsen av feilgrepet, Byfuglien og Nordhaug og dere andre «konservative» biskoper? Er det mulig å få en av dere på banen?