Som når et barn kommer hjem
«Kom, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om dere synder er som purpur, skal de bli som den hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite snø!»
«Kom hjem», hadde faren skrevet. Hvordan kunne han komme hjem nå? Livet hadde virkelig tatt en vond vending. Det var ikke slik han hadde tenkt det. Hvordan han skulle fortelle til dem der hjemme, det som hadde skjedd, visste han ikke. Hvordan kunne han komme hjem? I den tilstand han nå befant seg?
Nedbrutt tok han resten av det motet han hadde til seg. Han grep telefonen og bestemte seg for å ringe hjem. «Jeg kommer hjem, far», sa han med en trist stemme. Hvorfor han hørtes så trist ut, skjønte de ikke helt. Det var vel krigen og alt det den hadde gjort med ham, tenkte de senere. «Jeg kommer hjem, far, men jeg må be dere om en tjeneste.» Så sa han videre: « Jeg har med meg en venn som jeg ønsker skal bo med oss.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Ikke noe problem, sønn! Velkommen hjem! Og det skal din venn være også! Vi gleder oss til å se deg!» «Det er noe dere trenger å vite», sa sønnen. «Han er alvorlig skadet etter kamphandlingene. Han tråkket på en landmine, mistet en arm og en fot. Han har egentlig ingen steder å dra, og jeg ønsker at han skal bo med oss.» «Det var leit å høre», sa faren.
«Kanskje vi kan hjelpe ham med å finne et sted å bo?» «Nei, far. Jeg ønsker at han skal bo hjemme med oss. Med dere.» «Jeg tror ikke du vet hva dette kommer til å innebære, sønn. En med et slikt handicap vil være en stor byrde for oss. Vi har våre egne liv å leve, og det har nok denne vennen din også. Hør! Jeg synes du bare skal komme hjem og glemme denne karen. Han må leve sitt eget liv. Du skjønner vel det?»
Han avsluttet samtalen med faren. Foreldrene hørte ikke mer fra ham, og stusset over at han verken hadde ringt igjen eller var kommet hjem nå. Noen få dager senere fikk foreldrene en telefon fra politiet. De beklaget at de ringte. Deres sønn var omkommet etter et fall fra en bygning. Politiet trodde det var selvmord.
Umiddelbart satte foreldrene seg på flyet og kom frem til San Francisco. På likhuset skulle de bekrefte identifikasjonen av deres kjære sønn. Det var ham. De var knust av sorg. Til deres store forskrekkelse så de noe de ikke visste om. Deres sønn hadde bare en arm og en fot.
Personlig synes vi vel det er lettest å elske dem som ser bra ut eller som er morsomme å være sammen med. Dem som ikke får oss til å føle oss ukomfortabel. Vårt samfunn kjenner forpliktelsen til å ta seg av sine egne. Av fremmede foretrekker vi dem som er utdannet, har god helse og ikke blir en klam, sosial byrde om velferds-skuldrene våre. Ja, vi er alle slik. Mer eller mindre. Vi innrømmer det.
Hvordan ser Gud på det? Vår himmelske far er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Fra ham har vi fått livet. I Ham er det vi rører oss og er til. Det er sant at Han elsker deg med en ubetinget kjærlighet. I Hans, Guds, familie er det plass til alle. Også til deg. Er du langt borte, får du komme hjem. Og det er plass til din kamerat også.
Uansett alvorlige krigsskader. Uansett hvor ille du har rotet det til. For sannheten er at vi har alle rotet det til. Og at vi kommer til å gjøre det igjen. Synd, kalles det. Bibelen sier rett ut til alle dem som vil høre hvordan tilstanden er som vi befinner oss i – uten Guds nåde: «Det finnes ingen rettferdige. Ikke en eneste.»
Hvem skal vi gå til? Og likevel finnes Guds invitasjon nettopp der. Til slike som oss. Kallet til å omvende oss og komme hjem. Til å lære å gjøre det gode. Til å ta imot Guds invitasjon. Den invitasjonen Han har gitt oss i sin Sønn, Jesus Kristus. Han kler oss nakne. Han tar bort våre egne skitne filler preget av krigen. Og han kler oss opp med sin egen rettferdighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gjennom Jesu død på korset for våre synder og gjennom Hans oppstandelse finnes det nåde for en hel evighet. Og det finnes en kraft til å vandre i et nytt liv her nede. Oppstandelseskraft. Den Hellige Ånds kraft.
Slik er Guds gjenopprettende, tilgivende og brennende kjærlighet i Jesus Kristus mot deg: «Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! Kom, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om dere synder er som purpur, skal de bli som den hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite snø!»
En som våget å komme hjem til vår himmelske far. Slik som han var – diktet en sang om hvordan det var. Den synes jeg er fin. Den sier det så varmt som de gode nyhetenes mulighet i Jesus Kristus er: «Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn – slik var det for meg å komme til Gud. Jeg kjente at der hørte jeg hjemme. Det var en plass i Guds store rom. En plass som ventet der på meg. Og jeg kjente: Her er jeg hjemme. Jeg vil være et barn i Guds hjem.»
Vil ikke du også? Kom hjem!
«Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen,skal de bli hvite som ull.
Jesaja 1:17–18
