Slik bygges sann kristen enhet

Måtte erfaringene fra 2020 bidra til fornyet frimodighet på evangeliets vegne slik at flere vil knele ved krybben, bøye seg for Gud og erkjenne sitt behov for hans frelse.

Julaften kunne vi her i avisen lese om den felleskristne julegudstjenesten som Norges Kristne Råd gikk i bresjen for sammen med en rekke av landets kirkesamfunn. Forhåpentligvis vil en positiv følge av annerledesåret 2020 være et tettere samarbeid mellom kristne i ulike leire.

Fordi endringene rammet samfunnet samtidig og på samme måte, oppstod det også et felles læringsbehov. Dermed har nye møteplasser blitt etablert, og eksisterende møteplasser har fått nytt liv. For den kristne kirke kan det vise seg å få gode og langvarige konsekvenser.

Det finnes en form for samarbeid som ligner den man iblant finner i politikken. Det er basert på forhandlinger og kompromisser, på tautrekning og koalisjoner som ligner med på fornuftsekteskap enn på virkelig felles tilhørighet.

Slikt samarbeid kan noen ganger være både nyttig og nødvendig også i kirkelig sammenheng. Men det finnes en annen form for samarbeid som både er sterkere, mer levedyktig og mer inspirerende. Det er samlingen om evangeliet.

Man kan si så mange ganger man vil at det er mer som samler enn som splitter. Det er ikke nødvendigvis sant av den grunn. Ikke minst kommer det an på hvor betoningen ligger. For den kristne kirke finnes kilden til enhet alltid hos Messias, Herren. Når troen på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd får være det reelle sentrum, er utgangspunktet for både fellesskap og frimodig forkynnelse på plass.

I tiden fremover er det grunn til å vente at vi på dette området vil se tydeligere forskjeller også blant mennesker som kaller seg kristne. Man kan snakke om Jesus og om kristne verdier på en måte som ikke samsvarer med den det vi leser i Bibelen, og som ikke minst er utlagt i Den apostoliske trosbekjennelsen.

Man kan snakke om kristne verdier på måter som står i direkte kontrast til de verdiene Jesus snakker om i evangeliene.

Under lørdagens fellesgudstjeneste var prest Thor Haavik predikant. Gjennom deltakelsen i TV 2-programmet «Farmen» har han blitt en kjent skikkelse for store deler av den norske befolkningen.

I intervjuet med Dagen julaften pekte han på at «Jesus kommer i den mørkeste natt og tar bolig iblant oss.» Det er en presis sammenfatning av julens budskap.

Jesus kom til jorden for å frelse oss, og han kom som Guds sønn. Han kom ikke som en politisk reformator, selv om budskapet hans har betydelige politiske implikasjoner. Han kom for at menneskene skulle få barnekår hos Gud.

Hvis kirken lar seg redusere til et verktøy for myndighetene, eller som en del av den offentlige velferden, er den på vei bort fra det utgangspunktet som ble forkynt den første julenatt. Hvis kirkens budskap blir redusert til politisk retorikk, kommer menneskenes behov for frelse gjennom syndenes tilgivelse perifert.

Men det barnet som ble født i en krybbe i Betlehem var kommet for å dø på et kors og stå opp igjen fra de døde.

Han skulle frelse folket fra syndene deres, som vi leser i Matteusevangeliet. I dette dramaet finner vi kimen til den kristne kirkens identitet. Det er når dette budskapet blir frimodig løftet frem at sann kristen enhet også kan utvikle seg.

Måtte erfaringene fra 2020 bidra til fornyet frimodighet på evangeliets vegne slik at flere vil knele ved krybben, bøye seg for Gud og erkjenne sitt behov for hans frelse.