Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Sekulært grunnlag som utgangspunkt for vurderingen

Den kristne profilen skal ikke bare prege kristendomsfagene, men komme til uttrykk i hele skolens virksomhet. 

Friskoleloven er basert på at det skal være mulig å starte alternative skoler. Friskolene må kunne synliggjøre en tydelig forskjell fra offentlig skoledrift for å ha et rettslig grunnlag for sin drift.

Friskoler som er lik offentlig, skole godkjennes ikke. For medlemmene i Kristne Friskolers Forbund er det selvsagt at synliggjøring dreier seg om å drive skoler som bygger på kristent grunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne muligheten handler ikke bare om politisk godvilje fra våre lovgivere, men er en tydelig konsekvens av at myndighetene må etterleve de menneskerettene vi har gjort til norsk lov.

Staten er i ferd med å sluttføre en omfattende revisjon av det offentlige læreplanverket. Arbeidet omtales som fagfornyelsen. Dette har medført krav om at også friskolene må revidere sine planer.

I tillegg til kravet om at friskoler skal være annerledes, har myndighetene også et krav om at friskolene skal være jevngode med offentlig skole.

Dette har gjort det nødvendig å tilpasse friskolenes egne læreplaner til fagfornyelsen slik at de fortsatt kan beskrives som forskjellige og jevngode i forhold til de offentlige planene.

I disse dager regner vi med at staten godkjenner våre læreplaner i KRLE for grunnskolen og eget kristendomsfag som kan brukes på våre medlemsskoler. Den kristne profilen skal ikke bare prege kristendomsfagene, men komme til uttrykk i hele skolens virksomhet.

KFF har derfor i samarbeid med mange av sine medlemmer levert tillegg til de offentlige planene som skal synliggjøre hvordan kristent verdigrunnlag kan komme til uttrykk i en rekke andre fag.

Vi mener at fagfornyelsen har vist oss at rommet mellom «synliggjøring» og «jevngodt» har blitt smalere enn tidligere. Det handler kanskje først og fremst om stramme krav til selve utformingen av læreplanene mer enn at rommet for trosformidling begrenses.

Gjennom de pågående godkjenningsprosessene har vi imidlertid merket oss at det kristne grunnlaget vurderes med det sekulært verdigrunnlag som referansepunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

KFF og medlemsskolene er i utgangspunktet positive til kravet om å synliggjøre skolens profil. Det har bidratt til god skoleutvikling. Vi er også positive til kravet om jevngodhet.

Det mener vi ikke bare er en forpliktelse for skolen og dens læreplaner, men også for myndighetene som fastsetter rammebetingelsene for friskolene.

Dette handler først og fremst om at barn og unge i dette landet skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av om de velger friskole eller offentlig skole.

Når vi påpeker åpenbar forskjellsbehandling, er viljen til å skape jevngode betingelser som regel liten og minner lite om finsiktingen som skjer med læreplanene.