Salte nyttårsforsetter
Årsskiftet kan være en god tid for å gjøre opp regnskap, se på hva vi vil ta med videre, hva vi vil gjøre om, eller begynne med. Treningssentrene er et godt eksempel på nyttårsforsetter som bare varer en måneds tid.
Også som menighet kan det være en god mulighet til å spørre seg: Gjør vi det vi er kalt til? Er vi alt vi er kalt til å være? Det er sunt å stille seg eksistensielle spørsmål som; hvem er egentlig menigheten for? Merker de vi ønsker å være der for, at vi er der? Hva er hensikten med at vi er plassert der vi er? Gjør vi nabolaget varmere?
Menigheten er både en åndelige teologisk størrelse, men også et menneskelig fellesskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det ene må vi bruke hjertets øye for å se, det andre ser både vi og andre med det blotte øye. Men å huske hvem vi er i det åndelige, krever åpenbaring. Ikke bare en gang, men igjen og igjen. Vi er mer enn det vi ser, men det kan være lett å glemme. Når du bare ser det menneskelige, når småkjekling, frustrasjon og trøtthet overtar. Da ser vi bare det vi ser og glemmer hvem vi egentlig er. Menigheten kalles Jesu brud. I Ef 5.32 sier Paulus at det er et stort mysterium dette, nemlig forholdet mellom Jesus og kirken.
Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror.
Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Ef 1. 18-23
Hvor veldig hans kraft er hos oss som tror, det er ikke alltid det sitter i ryggmargen vår, fordi vi bare ser med de naturlige øynene våre. Vi henger oss opp i sangvalg, i stil og mennesker vi er uenige med, og glemmer så fort at skatten jo er gjemt i leirkar. Vi må velge om vi skal se etter skatten eller sprekkene i karet. Menighetens åndelig dimensjon trenger vi åpenbaring for å forstå.
Kvaliteten på det menneskelige fellesskapet er lett å bedømme, også for nye som kommer inn i sammenhengene våre. Blir man hilst på? Forstår man det som formidles der foran? Har det relevant for hverdagslivet? Er det greit for ungene her?
Jesus sier: Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt 5.13-16)
Saltet hindrer forråtnelse, saltet gjør friskt, det leger! Vi skal være et fellesskap der det som er gått i stykker leges, enten det er relasjoner, indre sår eller konflikter. Saltet smelter is. Derfor salter man veien på vinteren for at det ikke skal bli isete. Våre fellesskap skulle smelte is, kalde hjerter, kalde relasjoner og frosne drømmer. Saltet gir også smak; hva er verre enn en nydelig tilberedet middag, som ikke smaker noen ting fordi det ikke er salt i den? Vi skulle gi smak til det smakløse, og mening til det hverdagslige. Til slutt, salt skaper tørst. Spiser du for mye salt mat blir du tørst! Vi skal vekke tørsten i mennesker som er likegyldige eller har glemt hva de tørster etter.
Vi er verdens lys! Gå ut i mørket og skinn! Hvordan? Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Matt. 5.13
Trenger du mer åndelig påfyll?
