Russelåter og kvinnesyn

Vi må aldri glemme at voldelige handlinger har sitt utspring i bakenforliggende holdninger.

Blant et samfunns fremste kjennetegn er hvordan det tar seg av sårbare grupper. I den politiske debatten snakker vi ofte om hvordan vi kan gi individet mest mulig frihet. Dette er en viktig kamp. Men ekte liberalitet blir begrenset blant annet av at den enkeltes frihet ikke må gå på bekostning av noen andres frihet.

Når vi i morgen feirer kvinnedagen, er dette en vedvarende påminnelse om at kampen for kvinners rettigheter ikke er vunnet en gang for alle. Det viktigste er ikke hvor mange som går i tog på 8. mars, men hvilke holdninger og handlinger som får rom i samfunnet fra dag til dag.

Aller viktigst er kampen for kvinner hvis liv og helse er i fare, ofte som konsekvenser av kulturelle og religiøse forutsetninger der jenter og kvinner blir vurdert som mindre verdt enn menn.

Men vi må aldri glemme at voldelige handlinger har sitt utspring i bakenforliggende holdninger. Derfor kan vi ikke la være å ta på alvor de sangtekstene som nok en gang kommer frem når russefeiringen nærmer seg. Det er heldigvis lang vei fra det likestilte Norge til samfunn hvor kvinner blir systematisk undertrykket. Men holdningskamper er aldri vunnet en gang for alle.

Fredag omtalte Bergens Tidende sangen «Playboy 2017», som er bestilt av elever ved to videregående skoler i Bergen. Noen av de første reaksjonene gikk på at sangen går langt i å antyde seksuelle handlinger med mindreårige. Denne kritikken har nå komponistene endret ved å skifte ut 13 med 17, med henvisning til noens alder. Men kritikken kan ikke stoppe der. Problemstilingen med alder var bare én av flere aktuelle når det gjelder denne sangen.

Det er forstemmende at russ i Norge anno 2017 synes det er greit å la sanger hvor kvinner til de grader blir gjort til objekter inngå i russefeiringen. Det nytter lite å skjule seg bak henvisninger til at sjangeren russelåt allerede er forbundet med lave forventninger hva angår poetisk kvalitet. Disse sangene burde få varsellampene til å blinke. Både gutter og jenter burde reagere med avsky, snarere enn å bruke mange titalls tusen kroner på å få produsert slike sanger.

I går morges var artistene Benjamin Ødegaard Strand og Lasse Myrvold Hagejordet, som står bak sangen, gjester i Kulturnytt på NRK P2. De kunne fortelle om svært sterke reaksjoner i løpet av de siste dagene. Når det kom til stykket, var det imidlertid lite selvkritikk å spore. De ville ikke love at fremtidige produksjoner ville bli mindre ekstreme.

Vi må ikke stikke under stol at det finnes mange kulturer rundt i verden hvor kvinner i praksis blir behandlet som annenrangs mennesker. Men vi må heller ikke nære noen illusjoner om at det fungerer som et hinder for fortsatt likestillingskamp når tenåringer i våre dager skal lytte til og synge sanger som «Playboy 2017». Det er slett ikke bare religiøse miljøer som noen ganger fortjener kritikk for sin behandling av kvinner.

Kanskje er behovet for etisk gjennomtenkning i moderne sekulære miljøer større enn mange tror.