Rikdom som ikke forgår
Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod» (Luk 12,15).
Både rikdom og fattigdom kan være selvforskyldt og uforskyldt. Noen har arvet de ressursene de kontrollerer fra slektene før dem. Andre har arbeidet hardt, brukt sine muligheter og talenter vel.
Mange fattige er født inn i elendighet og nød, mens andre har forspilt sine muligheter i livet. Uansett, Gud gjør ikke forskjell på folk selv om det utgangspunktet vi får kan være ganske så forskjellig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det finnes en rikdom som alle burde streve etter – det å være rik i Gud. For det er vanskelig å kombinere kontroll over store materielle ressurser med åndelig velstand. Da er det enklere å være overlatt til en barnlig tillit om at Gud hver dag sørger for mat på bordet.
Jesus selv valgte fattigdommens vei. Bibelen sier at han for vår skyld ble fattig for at vi skulle bli rike. Det var hverken verdifulle eiendommer eller mektige forretningsimperier Gud hadde i sinne for Jesu etterfølgere, men usynlige skatter.
Alle som har eid noe har også kjent byrden. For livet er ikke i det vi eier eller kontrollerer, men leves ut i relasjonen med Gud og de menneskene han skapte i sitt bilde. Bare disse verdiene er evige og rammes ikke av den annen død.
