Religionspopulister kan skape Trump-tilstander i Norge

Et økende antall kristne virker til å rømme fra avisene som berører kritiske elementer blant kristne. Ideelt skal visstnok ikke kristne kritiseres overhodet, men beskyttes fra all kritikk, mens alle andre enn dem selv kommer gjerne kan komme i søkelyset.

Dette innlegget ble først publisert avVG.

---------

Under minoppvekst som pastorsønn i en kristenfundamentalistisk menighet, så erfarte jeg hvor lite som skulle til for å skyve bort samfunnet rundt meg. Et flik av pupp eller artikler om utroskap var alt som skulle til før en avis ble demonisert.

Aviser som kritiserte kristne og kristendom sto det derimot verre til med: De ble sett på som djevelens advokater og kristendomshatere.

En del kristne stoler ikke på VGs avsløring om Svein-Magne Pedersen. På tross av mangel på redelighet og ansvar i Pedersens nødhjelp til India, så mister ikke Pedersen eller hans bistandsorganisasjon «Misjonen Jesus Leger» tilliten blant kristne parallellsamfunn. Kritikk mot kristne aktører skaper gjerne ytterligere mistillit mot medier fremfor den kristne aktøren som er i medias søkelys. Berettiget kritikk blir ofte avfeid med «forfølgelse imot Guds tjenere»-kortet, og kritikk kan bli besvart av lederne med at Djevelen først søker etter å ødelegge Guds viktigste og sterkeste støttespillere.

Faktumet at kristne fundamentalister ofte ikke utvikler en selvstendig kritisk sans, ettersom religiøse ledere og Bibelen svarer på alt. Tvilen kommer fra Djevelen.

Noen uredeligheter på Pedersens kappe kan han heldigvis ikke snakke seg ut av. På Misjonen Jesus Leger sin egen nettside innrømmer Pedersen at de påståtte 2000 barn han spurte givere om penger til for å mette for en måned siden, faktisk ikke har blitt mettet i to til tre år.

Mirakelpredikanten gjemmer seg bak at organisasjon hadde ansvar for å bygge hjemmet og at de ikke hadde ansvar for driften; men det motstrides av at Pedersen for en måneds tid siden spurte om penger for å mette 2000 munner i India, i hans organisasjons egen avis. Pedersens samarbeidspartner, pastor Kingsly Lazarus, sier til VG at fakta er at Pedersen ikke har mettet en eneste munn. De 24 barnehjemmene Pedersen for uker siden spurte om penger til på ferdig utfylte giroer finnes ikke eller så er de ikke i drift.

Pedersen innrømmer også at de 200 spedalske han hevdet fikk ett måltid hver dag fra hans tjeneste, ikke medførte riktighet.

På nettsiden til Misjonen Jesus Leger er Pedersen utspekulert i det han bruker en uttalelse fra advokaten Pedersen har hyret til å komme med uttalelser i media, selveste Elden. John Christian Elden blir der i en egen artikkel titulert som høyesterettsadvokat og kommer med uttalelser om Pedersens uskyld, men Elden sin inhabilitet i rollen som advokaten til Svein-Magne Pedersen fremkommer ikke.

Pedersen kan dermed smile hele veien til banken over kristne som kun stoler på informasjon fra Pedersen og aviser som ikke kritiserer kristne aktører.

På tross av de kritikkverdige momentene mirakelpredikanten Svein-Magne Pedersen gir VG rett i, så stoler ikke kristne i parallellsamfunn på hva sekulære medier skriver. Men takket være den kristne avisen Dagen, som har gjengitt saken om Pedersen, så er det et håp i kampen om troverdigheten til hva VGs gravejournalistikk har avslørt. Dagen, som stadig vekk utviser ryggrad i slike saker, burde motta mer pressestøtte ettersom TV Visjon Norge og Norge IDAG oppfordrer til boikott av Dagen, grunnet berettiget kritikk av kristne ledere og kristendom.

Et økende antall kristne virker til å rømme fra avisene som berører kritiske elementer blant kristne. Ideelt skal visstnok ikke kristne kritiseres overhodet, men beskyttes fra all kritikk, mens alle andre enn dem selv kommer gjerne kan komme i søkelyset. Slike holdninger burde ikke gå ubemerket hen. Langsiktige konsekvenser er mer polariserte og større parallelle samfunn som ikke forholder seg til fakta.

I kristne og andre religiøse parallellsamfunn florerer konspirasjonsteorier, mistillit og økende avstand til verden rundt dem. Med religionspopulismen i fremvekst, der maktpersoner på kynisk vis øker sin egen makt ved å spille på religion som virkemiddel, så vil problemet med parallellsamfunn øke til å bli en stadig større trussel mot demokratiet.

Mistillit mot media og berettiget kritikk er alvorlige problemer utdanningssystemet må motvirke. For når parallelle samfunn vokser i takt med mistillit mot samfunnet så kan vi ende opp med at de parallelle samfunnene vokser og tar over hele den politiske dagsordenen.

Oslo Symposium, som Sylvi Listhaug var initiativtaker til å starte sammen med Norge IDAG, samler deler av det konservative kristenfolket for å lytte til politikere som ser ut til å dele deres syn på alt, og bidrar til veksten og legitimiteten til parallellsamfunn. Samtlige toppolitikere og andre maktpersoner som deltar på Oslo Symposium – som ikke tar et oppgjør med uredeligheten og den fordreide virkelighetsforståelsen blant deltakerne og talere, bidrar til å legitimere miljøet og de umenneskelige verdiene de står for.

De som lever i parallelle samfunn må bli møtt med motsigelser når fakta undergraves. Hvis ikke styrkes miljøets overbevisninger og radikaliseringen tiltar. Politikere må også ta andre grep for å svekke utviklingen av parallelle samfunn i Norge, som å eksempelvis utføre tilsyn med religiøse friskoler som ikke følger skolepensum og svartmaler omverdenen.

Alle politikere som ukritisk er tilskuere til urett, uten å tale ut mot den, bidrar til å legitimere uretten. Vårt samfunn og våre politikere må ta ansvar for at de svekker utviklingen av parallellsamfunn – og ikke motsatt: styrker utviklingen.

Våre folkevalgte og maktpersoner i samfunnet kan bidra til å svekke utviklingen av parallelle samfunn som truer media og demokratiet, ved å droppe det maktkåte og kyniske religionspopulistiske spillet som andre nasjoner har gitt etter for.

Hvis vi ikke gjør noe, kan norske religionspopulister skape Trump-tilstander i Norge.