Regjeringens benløse skjelett

«Hæren trenger livreddende førstehjelp - nå!» sier major Kai Eide i Aftenposten 03.02.10. Alvoret i saken illustrerer major Eide med å argumentere for at Norges siste brigade, brigaden i Nord-Norge, i praksis langt på vei er blitt et «benløst skjelett». Dette er et alvorlig alarmrop mot politikernes neglisjering av det norske forsvaret. Men politikerne vil åpenbart ikke høre på dette øret. De later ganske enkelt som ingenting.
Major Kai Eide er slett ikke alene om dette synet på hærens stridsevne akkurat nå. I samme nummer av Aftenposten rykker også to andre offiserer fra to andre hæravdelinger ut med samme slags advarsel: Rune Walle og Lars Ole Skaug. Alle tre har betydelig erfaring som stridende offiserer fra norske hæravdelinger i internasjonal tjeneste. Det gir utspillene deres ekstra tyngde. I et rykende fersk nummer av Offisersbladet (1/2010) er utspillene deres dessuten utdypet og belyst i større fagmilitær detalj. Det gir en sterk følelse av at dette ikke er lettvintheter.
En særlig bemerkelsesverdig side av saken er Aftenpostens påminnelse om forrige gang en norsk offiser fra hæren rykket ut med et tilsvarende utspill. Det var i 2008. Og da ble offiseren som rykket ut, simpelthen refset av forsvarsledelsen. Det er i seg selv tankevekkende fordi den nylig avgåtte forsvarssjefen, Sverre Diesen, selv har en forhistorie som alarmropende offiser. Og i det nåværende klimaet mellom offiserer og politikere gjør det muligens de tre offiserenes utspill i Aftenposten til et nervepirrende og risikabelt foretagende for de tre personlig.
Desto alvorligere burde politikerne nå ta imot slike advarende utspill. For det har lenge vært overtydelig at politikerne har spist seg overmette på altfor store deler av de budsjettpengene som burde ha gått til det norske forsvarsbudsjettet.
En deprimerende følgevirkning av de vedvarende nedskjæringene på forsvarsbudsjettene handler om skjerpet rivalisering mellom våpengrenene. Hærens folk kaster åpenbart lange og misunnelige blikk både mot marinen (som får nye fregatter og nye lynraske MTB-er) og flyvåpenet (som får nye F35-jagerfly). Og forsinkelsesnyhetene (som alltid ledsager slike gigantinnkjøp) kan forsterke en følelse av direkte budsjett-sikling hos rivalene i hæren.
Men slik burde det ikke være. Norge trenger MTB-ene og fregattene til marinen. Og vi trenger de nye jagerflyene. Men vi trenger også en fullt oppsatt brigade som har budsjetter og bemanning nok til å dekke alle våre nye forsvarsutfordringer uten sjalu sideblikk til kollegene i de to andre våpengrenene.
Det er politikernes plikt å sikre oss forsvarsbudsjetter som er store og sterke nok til det. Og dèt er først og fremst statsministerens og forsvarsministerens ansvar.
Må det virkelig skje den slags traumatiske hendelser som rammet Nygaardsvoll-regjeringen før Stoltenberg & Co begynner å skjelve for den muligheten at fremtidige granskingskommisjoner kan gi dem skylden for Norges neste sikkerhetspolitiske katastrofe?